Helten min går ikke for gull i Holmenkollen

                                                        Hurra hurra hurra hurra hurra.

Gull etter gull meg her, og sølv meg der.

Gratulerer til idrettshelter og heltinner.

Gøy er det at noe glimrer i all tåka.

For det kan jo ikke være fullt så artig for de langs løypene.

For et drittvær. Men det er vel egentlig like greit, vi kan jo bli for perfekte også... Den norske selvgodheten står vel i en viss fare for å nå enda et høydepunkt, eller? Jeg skal ikke hevde bombastisk at sånn er det punktum. Bare klø meg litt i håret og kjenne etter om det virkelig betyr så vanvittig mye det der med medaljene. Jeg er kanskje litt i tåka, enda jeg bor på det solfylte sørland, VM av ymse slag skulle i så hensende heller vært arragert akkurat her. Fuglene kvitrer og sola skinner i bakkene. Snøen smelter og hele verdens Sør-Norge viser veien mot bedre tider. Våren er der noen uker rundt svingene. Tenk på det! I den sammenhengen kan allverdens gullmedaljer gå hjem spør du meg. Men her er "vi" jo trægere og kristnere enn "folk flest", hvem nå enn de er?

Så da så. Spurt ble jeg i alle fall ikke.

Jeg skal medgi at det kan være godt med helter og heltinner. Brød og sirkus smaker også for en stakket stund. Man kan drømme seg litt bort og vekk og bare være der i brølet. Ikke det berømmelige kollen-brølet for det uteblir visst på grunn av all slags transportkrøll. Har ikke tenkt å legge ut noen meninger om den saken, for det har jeg faktisk ikke. Bare lett konstatere at jeg helt ærlig er glad for at jeg ikke bor i Oslo akkurat nå. Deilig å slippe føle seg "tvunget" til å stille i tåkeheimen for syv-åtte hundre kroner. Drikke kaffe til femti pr. minibeger for å holde varmen, mens man blåfryser og må løpe fram og tilbake til dokø i ett kjør.

Så deilig det er å sitte foran tv-en sammen med fjernkontrollen i stedet.

Helten min går ikke for gull i Holmenkollen.

Han(eller hun) er god for gull i sinnsro og tilfredshet over dagen i dag.

Han er åndelig og til stede i sitt eget liv. 

Han sier gode ting som gjør meg glad, eller får meg til å tenke litt dypere på det jeg har her i verden.

Minner meg på at jeg er i livet.

Hverdagslivet og har det supert med det, og bare det.

Vil ikke bytte, og ønsker meg ingen steder.

Jeg sammenligner meg ikke med noen,og slipper misunnelsen.

Den krafta har hverdagsheltene jeg er så utrolig heldig å omgåes.

For jeg synes også det er nok å stå opp hver eneste morgen jeg får lov til det.

Granmeis

Hver dag har sine gaver når jeg kikker litt etter.

Sånn som denne fantastiske med fuglekvitteret,

og skille ut lyden til en ny som har vendt tilbake til ennå store snøfonner.

Vet ikke hva den heter, men vet det likevel.

Rimelig godt toneøre har jeg.

 Jeg hadde en kaffe sammen med naboen i formiddag, og hun sa hun visste akkurat hvilken jeg mente.

Vi sover jo med åpne vinduer mot den samme skogen.

I dag er den fuglen den andre helten min.

Jeg kommer til å sove godt, og jeg gleder meg allerede til å våkne i morgen tidlig.

Synnøve Sætrum