Lys og Zen...

Da jeg våknet av vekkesignalet denne morgenen var jeg fortsatt ganske søvntung,

og etter å ha gjort det som må til gikk jeg tilbake til senga.

Hutra litt der under dyna, og tenkte jeg stiller klokka fram ennå en halvtime.
Jeg sovnet likevel ikke, men ble liggende å se på dagslyset som kommer inn gjennom åpningen i gardina.

Det er så energi- og lykkegivende bare med lys.

Jeg elsker lyset, og tenker det er greit at man holder mørketida ut med lys inne og pledd på sofaen, t-kopper, strikking og gode filmer for å nevne noe.
Men, når jeg er bunn ærlig så er det lyset jeg foretrekker.

På ansiktet, og på alle ting.
For å være ordentlig våken hele dagen er det det gjeveste.

Så jeg lå der da, og tenkte på alt som skal komme i den lysere tiden hver eneste dag går mot.

Livet i naturen ligger bare der som bitte små frø, og hviler under is og snø.

I dag var vegen brøyta og jeg kom meg avgårde med egen firhjuling.

Til andre siden av byen og på besøk.
Drikke kaffe, snakke, tie, spille biljard, spise.

Bare være i tid som forsvinner uten at man helt merker det.

En type "zen-tid" det også, etter mine begreper.  

Tiden blir til det når en er heldig og ikke ville bytte,

ikke sammenligner seg med noen, bare er akkurat der man er.

I det.
Livet.

Oppmerksom på det som foregår der og da.

 Det er ei gave.

Det er lys.

Så var det kveldens korøvelse med all den mentale friheten det innebærer, all gleden og energien det gir.

Så absolutt mer "zen".

Siden jeg har lest noen av de store mestrene og stadig leser dem igjen,

øver jeg meg daglig på takknemlighet.

Det funker.

Egentlig er det bare fantasien som setter grenser for hva som finnes å være takknemlig for.

En vanlig dag er jo ingen selvfølge når man tar i bruk det litt videre og større perspektiv.
Å våkne og være trøtt og kjenne man er kald på tærne der en tusler over golvet betyr jo å være i livet.

At man kan gjøre seg sine refleksjoner omkring lys og mørke like så.

Samvær understreker.
Evnen til tilbakeblikk like så.

Zen-mestrene gir gode redskaper for å finne det som gir lys.

Det er bare å si takk!

Kommer til å sove godt i natt jeg.

Synnøve Sætrum