Istappene eller: Manipulerende mennesker

(Foto: William Larsen)

Den aller viktigste siden ved livet er samspillet med andre mennesker.

Familie og gode venner er en gave  jeg er så heldig å ha fått oppleve mye i min tilværelse...

Spesielt viktige er de personene som er grunnen til å stå opp om morgenen. Mange ganger i løpet av ei uke står jeg opp og tenker på at i dag har jeg en avtale med et eller flere mennesker som representerer og betyr noe godt for meg. Samhold og ærlighet er viktige sider ved de gode relasjonene.

 Mennesker som ikke er der for tidtrøyte, bestemte formåle eller en eller annen skjult agenda. 

De menneskene som gir følelsen av "swing" i tilværelsen, tilfører en energi og gode følelser for dem og en selv. Medmennesker som får tiden til å leve.

Gode reale venner er den helt uerstattelige konstanten i livet mitt.
Det finnes mange å være takknemlig for.

Ikke så mange, heldigvis, men noen få ganger er det ikke sånn. Det er når man møter et menneske som tilsynelatende virker både positiv og real og morsom kanskje. Men, likevel ...
Disse menneskene gir dårlige følelser i meg, får selvtilliten til å synke.
Jeg har heldigvis ikke opplevd det så mange ganger, men noen ganger vet jeg gjerne etter et lite stykke tid at jeg høyst sansynlig er utsatt for et manipulerende menneske.

Målet for et manipulerende menneske er alltid å vinne.
Få siste ordet.
Være bedre enn.
Større enn.
Sterkere enn.
You name it, listen er uendelig.
Poenget er at den som blir utsatt for manipulering alltid forsøkes dyttet under den som manipulerer.
Det kan være skjulte taktikker og agendaer som rettes mot deg for å oppnå en bedre posisjon, men du merker at noe foregår. Man merker intuitivt at mennesket har en skjult aggresjon som blir rettet mot en selv. 

Ofte er det ingen åpenbare grunner til at det skal være slik.
 Det gjør det likevel ikke mindre virkelig.  

Man utsettes for dette ullne som du ikke helt får tak i, men bare vet helt bestemt er til stede.

Alle varselbjellene ringer, nettopp fordi man blir utsatt for et slags angrep.

Min opplevelse er at manipulerende mennesker lyver.

Det være seg for å fremstå som bedre enn de er i virkeligheten, eller de lyver meg rett opp i ansiktet om både meg og seg selv. Smisk er et ord for det jeg mener, og det er relativt lett å gjennomskue.

Det smiskes for å skape tillit, og gjennom det kontroll på et senere tidspunkt. 

Løgn om andre, servering av usanne rykter er et typisk trekk.

Eller å framstille andre som om de virkelig vet noe om dem, men sannheten er at de ikke vet noe som helst. Deler en "hemmeligheter" eller "sårbarheter" kan man være nesten sikker på at det blir brukt mot deg ved ensenere anledning.
Å unngå å fortelle sannheten er en måte løgn slike ofte benytter seg av.

En får bare del i  fragmenter av informasjon om vedkommende, og på den måten manipuleres det fram en person som i virkeligheten ikke finnes.En får ikke tak i hele bildet.

Noe manipulatoren gjør for bevisst å beholde posisjonen.

Som om han/hun er redd for en eller annen type dom eller noe annet om hele bildet kom til syne.

En blir distrahert av manipulerende personer.
Midt i en samtale om noe vesentlig eller sårbart, kanskje noe som berører personlig,
kan hun eller han plutselig bare vri samtalen over på noe annet.

Forsøke å fjerne fokus på det som var viktig. En firnurlig teknikk for unngå sannheter om seg selv. Samtidig som mennesket med dette indirekte helt klart sier at det du snakker om er uinteressant eller ubetydelig.

Vagheter er en annen ting disse er eksperter på. I stedet for å være ærlig i det som blir sagt så kommer det ut noe mumling og vagt, slik at man ikke får tak i hva vedkommende egentlig sier.

Dette er jo som kjent en metode for siden å kunne si at det er den andre som oppfattet feil.

Som om ikke det er nok, så er det dette med skylfølelse.

Den som manipulerer kan finne på å drite deg ut offentlig, eller beskylde deg for noe som ikke er sant.

Det gjør deg passiv, og det åpner for enda mer manipulering.
Skyldfølelse er jo forgjengeren til skammen, og den som skammer seg er et lett offer for manipulatoren. Sarkasme følger gjerne i kjølvannet.

Manipulatoren med stor M snakker til deg som om du er syk.

I vårt samfunn er det dessverre slik at da er du å oppfatte som underlegen og lavere på rangstigen enn om du er frisk. Om det virkelig er sykdom inne i bildet er helt uinteressant for manipulatoren.

Uttalelser som: "Jens er syk, ikke hør på ham", eller : "Hun er syk i hodet" .
Eksemplene er mange, men manipulatoren bruker  denne hersketeknikken for å skape underlegenhetsfølelse og skyld.Bruk av krenkelser overfor det mennesker ikke kan styre (dvs. helsa eller utseende) er noe av det som virkelig setter den som blir krenket på defensiven. Og denne kan fort bli møtt med:

"Jeg sier det bare som det er!".

 Manipulerende mennesker bagatelliserer, nekter, inntar offerrollen,

 rettferdiggjør og skylder på andre for egen atferd.

De spiller uskyldig, eller ignorerer.

Tja, jeg kunne vel ramset opp mange eksempler på manipulering. Trukket inn hendelser i mitt eget liv, men lar akkurat det være.Ikke noen grunn til å henge ut folk på blogg. Det er ikke det jeg er ute etter.
 Fikk bare en plutselig lyst til å si noe om den delen av livet også.

Man kommer jo ikke utenom at ikke alt alltid er rosenrødt.

Jeg tenker heller ikke at jeg alltid er uten disse egenskapene selv. Alle mennesker har vel et snev av maipulerende atferd i seg. Tror det er normalt i forhold til selvhevdelse. Men, da mener jeg den som er sunn. Som jeg ser det  er forskjellen mellom det normale og det manipulative den skjulte aggresjonen som ligger i bunnen hos den som manipulerer.

Det er sånn at når noen prøver å manipulere meg, når jeg får mistanke om det så dukker det alltid opp med følelsen av at det er noe galt. Ubevisst oppfatter jeg aggresjonen som blir rettet mot meg, før bevisstheten skjønner det.

Dessverre er det slik, i alle fall for meg, at når jeg kommer i kontakt med et manipulerende menneske så havner jeg ofte (til å begynne med) i en defensiv situasjon.

Ok, de finnes over alt.

På teateret eller i butikken eller på trenigsstudioet.

Akkurat i de situasjonene gidder man ikke forholde seg til dem akkurat mer enn nødvendig.

Men, noen ganger finnes de i situasjoner hvor du må.

Noen ganger kan man ikke snu ryggen til sånn uten videre.

Da kan det være greit å stole på seg selv. Være glad i seg selv. Ha gjort noe med sitt eget selvbilde. Manipulatorer er eksperter på å plukke ut mennesker om strever med akkurat det.

Man kan stille spørsmål som:

Hva sa du egentlig nå?

Vil du forklare meg det?

Hva mener du med det?

Unnskyld jeg hørte ikke?

Kan du gjenta det du sa nå?

På den måten kan man sikre seg litt mot å bli manipulert. Slike spørmål kan være motvekt til bortforklaringer, eller forsøk på unnskyldninger fra den som manipulerer. Vansklig kan det være, men jeg finner det helt greit å stå på sitt. Vise at man mener mennesket gjør noe uriktig. Ikke miste fokus på det.

Man har sin soleklare rett til ikke å bli herja med av disse menneskene.

Jeg mener, sier et menneske noe stygt til deg, så sier det noe stygt. Intensjonene er da helt uinteressante. Stygt er stygt.  Noen ganger er konfrontasjon helt nødvendig.

Ofte er det også slik at om en kan utvikle selvironien sin holder manipulatorene seg vekk.

Eller om man er mer oppmerksom på hva som skjer rundt en. Manipulatoren forsøker seg nesten alltid på "folk som ikke følger med". Man blir gjerne møtt med "hadde du fulgt med så hadde du visst at", eller "du følger aldri med så det kan du ikke vite noe om".
Jeg liker ikke feighet, jeg avskyr løgn, og liker manipulasjon enda mindre.
 Med det mener jeg mennesker,
som det ser ut for meg har et behov for å vinne med den hensikt å trykke andre ned.
Få det siste ordet.
Ha rett selv om ting er galt.

Aldri gi seg, og bruke andre mennesker på veien for å få dette til. 
Osv..osv...

Oi oi, dette ble en helt annen tekst enn det jeg hadde tenk da jeg satte meg til tastaturet. Tanketumletekst av det litt alvorligere slaget. På skrivekurs en gang ble jeg fortalt at det er bra å lytte etter det den indre stemmen sier. "Det blir det tekster av", sa de vise. Noen ganger eller nei, mange ganger er det helt sant.

Men, nå skal jeg ut på broddene og skaffe nødvendigheter til middag.

Jeg får gjester av den uaggressive og ærlige sorten mennesker.

Skøyteisen må være helt glitrende for dem som er interessert i den typen ekstremsport.

Jeg eldes bittelitt og står over.

Passer på lårhalsene.

Og sånn går no dagan!

Synnøve Sætrum