Det er så mange slags venner, og minst like mange slags vennskap.
Eller?
Kanskje det var for drøyt?
En venn er en venn er en venn er en venn er en venn, sier livserfaringen den som evner lytte til den siden ved tilværelsen.
Den som vandrer med åpent sinn gjennom tilværelsen vet det.
Terrenget skifter etter som man går.Vennskap består.
Kart og idealer er en ting. Virkelighetens geografi en annen.
Møtet mellom teori og empiri noen ganger usymmetrisk. Teorier blir bare forenklet virkelighetsforståelse skapt for refleksjoner og systematiseringer.
Kategoriseringer.
Tankerekker og spinn.
De forandrer seg.
Lik det er det også med vennskap, hevder noen.
Likevel: en virkelig venn er med hele vegen.
Uavhengig av geografi og andre hendelser.
Vandreren vet når vennskapet bare var der i navnet.
Når grunnvannet er borte tørker kilden ut. Noen ganger hender det også.
Det er trist, men ikke umulig eller uvanlig. Et fata morgana er også virkelig i øyeblikket.
Siden:
Når det ikke er mer å gi, er det ikke mer å gi.
Når det ikke er mer å få finnes ikke annet enn smultringens hull.
Synnøve Sætrum
Hei du. Jeg synes du er modig som tar opp disse vanskelige temaene her i livet. Alt for mange såkalte venner som bare lar humla suse og later som ting er som før.
SvarSlettDolker folk i ryggen, og er feige og i det hele tatt dårlige venner. Jo jeg kjenner meg godt igjen når det er snakk om å få tildelt smultringens hull.
Ingen skulle gjøre seg så liten at man godtar smultringens hull, og den som ikke kan gi mer er ingen venn bare en skikkelig blodsugende utnytter. Aldri krype! Aldri la seg tråkke på. Det mener jo jeg. Men, det vet du... Hilsen Hårek
SvarSlett