DEN SOM BARE BRYR SEG OM HVA SOM ER PENT...

(Tortur i Irak)

  Burgundre nye tøffelsokker fra Aalborg har varmet føttene siden jeg stod opp for et par timer siden. Fred og frihet preger sinnsstemningen her jeg sitter, og er takknemlig for alt godt som har vederfart meg i uka som gikk. 

Jeg valgte en tur på det danske fastland den store torsdagen i sørlandets shoppinghistorie. 

Ingen velkomstparaplyer ville under noen omstendighet fått meg til å stille i bilkøen til og fra IKEA.

Jeg kjøper mine på solens øy, bare så det er sagt.

Der selger de verdens beste. Helt vrengfrie. Paradoksalt kanskje, men hundre prosent tilfelle.

Bare ta en tur ned og se.

Sinnsroen er intakt lørdag formiddag.

Brød, smør og dansk salami til kaffen.

Ja, smør. Dansk smør til og med, du hørte riktig.

Det er jo helga for f... .

Andre kruset med kaffe står sirlig oppmasjert ved siden av tastaturet.

En munnfull her og der skjerper hjernen.

Antakelig ikke noe vitenskapelig hold i akkurat den siste, men det er sånn det fungerer for undertegnede.

Carpe diem, eller avisene både i papir- og nettformat.
Akkurat nå, som jeg hadde det så greit, sniker den store stygge verden seg på.

Jeg leser så øyet blir stort og vått. Det er mye å vemmes over i verden i dag også.

Man kan falle om man er ordfører. Bli politisk hatobjekt.

Tøffe tak for den som står på barrikadene.

 Det har en gammel raddis alltid visst. Ikke noe nytt under solen i så måte.

Pent er det kanskje ikke, men har politiske realiteter noen gang tatt høyde for estetikken?

At menighetene har kaos i listene over de tilsluttede kommer heller ikke som noen bombe.

Det er så mye annet snusk i de kretsene. Har jeg både lest og hørt.

Så en guttunge her, eller jentunge der...

Hva betyr vel det for fintellingen?

Kalkuleksien tar ikke hensynt til sosial tilknytning.

Ok, mulig jeg trekker det litt langt, men...!

Ikke opprøres jeg over at hus på 28 kvm og utedass går til 3,2 millioner.

Tvert i mot liker jeg at det slås opp på førstesiden av lokalavisen.

Sånn er virkeligheten faktisk. 

Estetikken (Eller var det etikken?) glimrer med sitt fravær.

Realitetene fortsetter sin skeive gang med solen, helt uanfektet av rekkene med hoder i sanda.

Noen undrer seg over at alle ikke har råd til å kjøpe hvasomhelst hvorsomhelst.

Det gjør ikke jeg. Mange får faktisk ikke lån engang. Heller ikke under de værste jappebølgene.

"Da er det jo bare å leie" ytres det et øyeblikk, mens et lyst hode er trukket opp fra sanddynene.

 Jeg har vært i leiemarkedet såpass mye at jeg ser hva som tilbys av kummerligheter rundt omkring. Estetikk har man ikke hørt om. Ikke folkeskikk heller for den saks skyld.

 Den som bare bryr seg om hva som er pent, har misforstått det aller meste.

                    Hvordan det er med innsovningsmedikamentene skal jeg ikke ha sagt noe om.  

Uansett handler det om å karre til seg. På andres bekostning!

I Santa Barbara er det fare for at man ender som et lite vakkert lik som surfer.

Haiene liker seg nemlig også i de farvann.

Antakelig mener de amerikanske myndighetene noe om det, men hva vet jeg ikke.

Estetikken dreier det seg neppe om i den saken heller.

Derover har man jo tradisjon for å ignorere det som ser mindre pent ut.

Den som bare bryr seg om hva som er pent kommer kommer ingen veg.

Kanskje det er derfor man utsetter fanger for elektrosjokk, voldtekt, mishandling og til og med drap.

De høye herrer beordrer det sågar nedover i rekkene.

Skruppelløst synes det, og noen utfører sakene uten et kny.

Er fangen iraker eller afghaner eller noe annet vører man ikke skjønnheten må vite.

Ok, det blir kanskje litt dystert dette her.

Da kan jeg jo trøste meg selv og dere andre med at i dag er det lykkedagen.

Man kan motta 250 visittkort alldeles gratis.

Visaprint lover med store bostaver.

Bare å nette seg inn. Lese de små bokstavene kan man sikkert også.

Åkke som:

Der er det til om med muligheter for å bry seg om hva som er pent.

Ha en fortryllende vakker og torturfri lørdag. 

Synnøve Sætrum