......................................

Noen ganger, bare noen ganger, må jeg opp i løpet av natta og ta en varm dusj før jeg kryper under dyna igjen.

Et eller annet rir meg, utydelig i det jeg våkner, og det holder ikke helt opp selv om jeg slumrer vekk igjen...

 Noen timer etterpå ligger jeg fortsatt i senga, hører på radioen og lurer på hva det var.

Trøøøøøøøøttt, som bare det og håper på litt slummer der på kanten av dagen...

For sovet godt har jeg ikke.

 Dagen er bare så vidt begynt.

Jeg har forestillinger om hvordan den kan bli hvis jeg bare får sovet bitte litt mer, men:

Dybdefilsofiske sprang a la Platon forefinnes ikke!

Synnøve Sætrum