”Jeg kjente at jeg ville være hos ham. Jeg innbilte meg i hvert fall det. At jeg ville sitte ved siden av ham og holde ham i tommelen, som da jeg var barn og skulle sovne. Legge ei hånd på panna hans og si at jeg var så takknemlig for at jeg hadde fått lov til å bli kjent med ham. Takknemlig for all den ukompliserte kjærligheten og alle de kompliserte erfaringene. At det ikke var hans skyld at mitt livs tema hadde vært prestasjonsangst og redselen for å bli forlatt.
Jeg ville legge hodet mot hans og hviske at utopien om en herreløs verden uten klasser, nasjoner, penger, krig og konkurranse fremdeles er den vakreste drømmen jeg vet om.”

(Åsa Lindeborg ”Meg eier ingen”,2007)



Anbefalingen er klar: Les boka!
På meg gjorde den enormt inntrykk.. Vakker smerte..