Vintermorgenstund!

15 kalde minus utenfor, sol sammen med stearinlyset på frokostbordet mitt. Energibrød og kaffe. Mørketida er over, kulda til tross. Det nytter ikke å krangle med kalenderen, det har jeg nå alltid sagt til trøst og vederkvegelse på denne årstida. I natt bestilte jeg ny tur til Lesbos, og alt er bare velstand i så henseende… Bare å glede seg til Meltemi, assurgrønt hav og greske salater. Skal bli ei lise!

Jeg gleder meg likevel mest over dagen i dag.Sånn noenlunde ok her jeg sitter. Selv om min diabetes i dag gir den store stivhet og trøtthet kunne det vært verre. Jeg har tenkt å presse meg av gårde på trening for å ta itu med den likevel.

”From Grace” på Windows Media Player her jeg sitter. Thomas Dybdahl blir bedre og bedre spør du meg. Ok, det var ingen som gjorde det, men det spiller heller ingen rolle. Jeg trives med singeltilværelsen om morgenen, mer og mer. Er det et godt tegn?

For kaldt til å snøre sekken og spenne skiene ennå i alle fall.

Kaldeste vinter på 110 år. Da får vi neppe lignende på ei stund. Bare å leve med det og kose seg.

Neste timen skal jeg vie til Marina Lewycka og ”En kort historie om traktoren i Ukraina”.

Vintermorgenstund!

For ei  lykke!

Resten av dagen kan bare komme!

(Synnøve Sætrum)