Rhodos

”Midt i havets dybe vande blomstrer øen Rhodos,barn av kærlighedsgudinden Afrodite,

for at blive solguden Helios’ brud. "

(Pindar)

 

Etter mine begreper bærer øya navnet så til de grader med rette. At Helios ifølge den greske mytologien valgte Rhodos da den steg opp av havet forundrer meg ikke.

Rhodos som øy har mange steder å velge mellom med tanke på hvor man vil bo. Vakre varme fredelige Lindos midt på øya, eller Kalithea, eller Ixia,eller Ladiko eller, eller, eller. Rhodos har alt.

Jeg foretrekker å bo i Rhodos by. Det henger sammen med singelstatusen, og samtidig sansen for "gammel stein", og en tiltakende interesse for mytologi og arkitektur.For meg er Rhodos by så spesiell at jeg ikke greier sammenligne den med noen annen gresk by. Mixen av den gamle historien og det moderne livet er spennende.

Første gangen jeg kom til Rhodos var jeg som et blankt ark. Jeg var skeptisk. Og, den første kvelden var jeg sammen med noen venner og spiste dårlig mat på et heller dårlig typisk turistspisested. Ikke antydning til meze eller annet typisk gresk.
 Jeg var i grunnen ganske skuffet, og tenkte det var godt jeg ikke skulle være der i mer enn to uker. Skal nok holde ut, tenkte jeg, og fnøs i mitt stille indre av et nytt bekjentskap som utbasunerte: "Du skal se du blir et av de faste innslagene her ".

Dagen etter var vi på Elly Beach. Jeg var, pent sagt, fortsatt meget skeptisk til kveldens viderverdigheter. Eller hva jeg nå trodde det skulle bli. Støyende bakgater gir ikke kjærlige følelser og varmt hjerte. Tvert i mot. Har du sett ei av dem har du sett dem alle. Typiske turistbutikker med håndklær, kremer og Mythos... Har du sett en har du sett dem alle...

Jeg dømte ut fra det jeg så, ikke mulighetene rundt neste hjørne. Den andre kvelden viste mine venner meg gamlebyen.Middelalderbyen. Jeg skjønte øyeblikkelig at jeg hadde undervurdert min nye ferievennine, og at jeg bare kunne slutte meg til dem som uten blygsel kaller seg "rhodister", og reiser tilbake og tilbake og tilbake og tilbake...

Møtet med den gamle historien gjorde utslaget! Hadde

jeg blitt fortalt om den før jeg gikk inn porten hadde jeg vel hatt forestillinger om noen døde ruiner, eller ruiner av et eller annet slag. Jeg har jo studert historie, og er interessert i "gammel stein" så det holder. Rhodos' "gamle stein" var imidlertid ett gedigent hull i historiekunnskapene mine. Det er det bare å innrømme først som sist. Middelalderbyen lever i høyeste grad. I de gamle bygningene finnes alt man kan tenke seg egentlig. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det bor rundt 6000 mennesker innenfor murene. Den er bare helt fantastisk. Jeg har siden vandret fotsålene blemmerike og ømme, mens jeg stadig finner nye skatter. Til å begynne med holdt jeg med i de vanlige turistløypene rundt hovedgaten Sokrates, og ved moskeen. Etter hvert har jeg gått langt vekk derfra. Sett og sett og sett. Følt på atmosfæren, og snakket med vennlige grekere som sitter på trappene sine.Jeg har funnet gamlebyens desidert fineste utsiktspunkt der man til og med kan få nydelig Frape, og jeg har sågar gått meg vill. Såre bein har fått en ekstra tur på flere kilometer, fordi jeg kom ut en helt annen inngang, og i en helt annen vei enn jeg trodde. Men, alle veier fører før eller siden til Mandraki, om man går utenfor eller innefor murene. Når en ser skiltene mot flyplassen er det bare å snu og ta motsatt retning fatt. Er det mørkt lukter man Egeerhavet etter hvert...

”Windy Beach” har rullestein. Noen steder kan det vanskelig å komme ut i vannet uten noe på beina, men der blåser Meltemi alltid, og roer ned varmen i kroppen. Jeg har bodd på Hotel Kipriotis noen ganger, og jeg kommer til å bo der igjen. Rommene er noenlunde moderne, og badene er bra. Er man heldig får man rom med havutsikt. Det har jeg ikke hatt, men jeg har flere ganger bodd mot baksiden som er beplantet med palmer og annet. En rolig oase. Jeg har latt meg fortelle at stedet også har et helt brukbart basseng, og her finnes ingen bamseklubb. For enslige voksne damer, som ikke er på ferie med barnebarn er det et poeng. Undertegnede har for øvrig aldri brukt bassenget. Jeg foretrekker strendene som ligger rundt Rhodos by. Anbefaler mer enn en tur langs stranden fra Windy til Elly. I ferietempo en liten times tur tenker jeg. Eller om man vil ha opp pulsen tilbakelegger man avstanden på drøye tjue minutter.

Bor man der får man også gått litt for å komme inn til sentrum av den moderne delen av byen. Krysser man øya, en spasertur som tar omtrent et kvarter, kommer man til Mandraki (havneområdet med den gamle basaren)eller Elly Beach. Elly Beach er varmere, har mye mindre vind, og mange flere soltilbedere. Jeg har ofte lagt helt innerst på stranda.Den gamle strandtavernaen Meltemi har nydelig skygge, og jeg har brukt den både til avkjøling og nytelse. De serverer det man trenger under strandpausene. Grekerne selv spiser også der. For meg er det alltid et godt tegn.

(Akvaritet. Nordspissen av Rhodos. Foto: S. Sætrum)

 På tuppen av Rhodos akvariet. Det gjenstår å besøke for undertegnede, men jeg har hørt det er helt greit, om man vil ha pause fra sola. Personlig foretrekker jeg å snorkle for å se livet under havflaten når jeg er i syden. Sånn er nå det.

På denne turen bodde jeg på Hotel Constantin. Det ligger bare tohundre meter gange fra Elly Beach. En passerer den tyrkiske kirkegården til venstre, til høyre ser man moloen med gamle vindmøllene. De store havseilerne er som et smykke. 
 Evngelimos-kirken, Elefrheriasplassen, Nasjonalteateret og adminsistrasjonsbygningen er sammen noe av det som gir atmosfæren i Rhodos by. Det kan kjennes deilig og sitte på en benk og bare betrakte menneskene som er ute og går. Turistbåtene ligger tett i tett langs denne delen av Mandraki.
Som forøvrig var oltidens krigshavn på Rhodos.

Snur jeg hodet bort fra havet kikker jeg rett på den gamle festningen. Aghios Nikolaos(Gamlebyen)...

(De tre vindmøllene og moloen. Rhodos by. Foto: Synnøve Sætrum)

6. mai var ikke Elly Beach så travel som i juni eller september. Vinden var enda kjølende etter norboeres begreper, og mange steder holdt grekerne fortsatt på med å rigge til for sesongen.

Jeg kjøpte en iskaffe, og satte meg i skyggen ved den nesten folketomme stranden. Totalt lykkelig.To dager etter ankomst hadde "høydesyka" etter flyturen forlatt kroppen. Skuldrene var nesten nede.Hellas-roen var så smått begynt å sige inn. Sakte gikk det opp for meg at jeg var i gang. At det bare var en av de første dagene, og at jeg skulle være i Hellas lenge denne gangen. Så lenge at jeg kanskje ble lei.Så det var bare å sitte der og kjenne på en utrolig takknemlighet over bare å være, nyte dagen, og ta alle som skulle komme en av gangen. En god tanke ble sendt til både den ene og andre, men særlig til ei venninne som var blitt alvorlig syk i løpet av vinteren.

Solens øy. Et av paradisene på jord.Jeg hadde møtt noen bekjente "rhodister" som allerede var på plass før meg. Snakket med kjente grekere i butikker, tavernaer og restauranter. Vært og spist lunsj på Yamas, og blitt ønsket velkommen tilbake igjen. De husker deg når du kommer tilbake for andre eller tredje gang der i byen... Rhodeserne er gode sånn. Og de aller aller fleste er like vennlige seint i september som tidlig i mai. Det skal de også ha.

"Seasons in the sun", i hodet og de indre øynene er festet på det assurgrønne havet på netthinna. Solnedganger over Windy Beach sammen med en og annen vakker gresk gud. Det det indre øyet ser kan ingen andre blande seg inn i.

Jeg reiste alene, men fant ingen ensomhetsfølelse.
Denne formiddagen ble jeg sittende på den sofaen lenge, og bare takke.Turen var i gang. Efaristå!

(Synnøve Sætrum)

http://www.ving.no/navigation/gmappopup.aspx?resortid=9225&hotelid=51864&hotelName=Kipriotis


21.12.2013 sitter jeg ved Bang Niang, Khao Lak i Thailand. Jeg leser og korrigerer litt.
Her var det "språkblomster" så det holder tenker jeg. Men, det var den turen og ikke den jeg er på nå. Vil bare tilføye at jeg har vært på Rhodos og i byen 14 ganger. Sånn skulle det bli. Jeg er "rhodist"...