Klokka er kvart over sju. Jeg strekker meg i lyset (det er her enda.... hurra) og kjenner etter;
Er halsen litt sår? Verker leddene litt?Er jeg ikke bare litt allment elendig? Ble jeg vekket av mitt eget lille host?
Litt deprimert i det minste?
Nei, bare bitte litt trøtt kanskje. Verden føles fortsatt god, og jeg tror jeg står denne dagen gjennom også. I balanse med kroppen og tilværelsen. Kaffen smaker fortsatt kaffe, og bokstavene i Fædrelandsvennen er krystallklare for mine øyne.Knekkebrødet går ned på høykant.
Forebyggende dose c-vitaminer og spiseskjeen med tran følger på. Intet problem!
Hypokonder? Det sms-et en frimodig venn meg. Dog med et påfølgende smil.
Nei, men jeg får jammen litt nerver av all denne fokusen på svinerier. Og, jeg er av dem som går og venter på at vaksinen skal finnes tilgjengelig på kontoret. Hva er det som tar sånn tid?
Synnøve Sætrum
Denne influensaen er "ikke noen trussel mot folkehelsa" hørte jeg akkurat på radioen. Og, hvorfor denne veldige fokuseringen på svineriene da?
Ting har jammen endret seg siden den tid.... Men, ingen panikk å spore her i gården. Heldig jeg som er vaksinert for 2 uker siden :-)
SvarSlettGod ventetid til dere andre!
Så det der igjen akkurat, og tenker det var tider. Nå er det snart influensatid igjen, og jeg hørte så smått på radioen at piskingen av stemningen er i gang. Så blir spørsmålet om kronikerne nærmest blir tvunget dette året også. Det kan jo ikke kalles annet enn frivillig tvang når man nærmest forespeiles den visse død om man ikke lar seg vaksinere...
SvarSlettBlir spennende mørketid i år også.