Høstdag.

Regndag.
På og av dag.
 Fuglene var heller spinkle i målet i skogen utenfor ved sekstiden i morrest. Det flammer ikke på trærne riktig enda, men rundt omkring ser jeg gule bluss.
Sommeren er definitivt på hell, og jeg har enda ikke fått ristet på ordentlig på hodet. Er ikke klar til å ta farvel.


Den er relativ heter det jo. Tiden.
Ikke noe å lage konflikter om det. Sommeren med sitt tempo, varme og lyd. Vinteren med sin stillstand, kulde og stillhet.

Det er kanskje unorsk å si at jeg har problemer med den kaldeste delen. Jeg tenker ikke automatisk på å snøre min sekk og spenne mine ski. Her i gården handler det mer om strategier for å holde det ut i så lang tid.

Utfordringen for meg er å bevare lyset og fuglesangen i mitt indre. Akkurat nå forbanner også jeg tidens elv.

(3.september 09, Synnøve Sætrum)