20 desember 2010



Det både forbauset og gledet meg.
Jeg hadde vært i ebbe lenge.
Du kom med flod.
Jeg begriper deg ikke, men grep deg øyeblikkelig.
Siden har jeg holdt fast.
Tilliten du viser er kjærligheten.
Kjærligheten til deg er min fødte optimist.

Synnøve Sætrum

9 kommentarer:

  1. Som du må elske dette mennesket. Eller tar jeg feil?

    SvarSlett
  2. JEG SIER DET IGJEN. DETTE ER GODT, VELDIG GODT OM Å ELSKE.

    SvarSlett
  3. Du både forbauser og gleder nok du også Synnøve.

    SvarSlett
  4. Det er jeg helt sikker på du også gjør Synnøve

    SvarSlett
  5. Det er ikke noe å si om inderligheten i disse ordene. Synes det er en god liten snutt om kjærligheten jeg. Har du flere på lager så gleder jeg meg til dem.

    SvarSlett
  6. Nydelige ord. Måtte du bare lykkes vakre kvinne!

    SvarSlett
  7. Jeg leste denne lille snutten ført i pennen for et godt stykke tid tilbake, og konstaterer jeg kan stå inne for det ennå. Denne kvelden her på forsommeren har jeg det akkurat sånn. Deilig å være menneske, og kjenne det finnes kjærlighet i livet.
    Fortsatt god pinse!

    SvarSlett
  8. Som jeg elsker denne måten du uttrykker kjærligheten på Synnøve. Gjenkjennelsen er så enorm. Det er så deilig å vite at man aldri mer skal være alene noensinne. Selv om det andre mennesket skulle dø vil en alltid vite at en var to, at en fikk ta i mot den store fantastiske gaven det er i livet.

    SvarSlett