Det hender jeg trekker pusten litt, sitter stille og reflekterer over hva jeg trenger, hva jeg har bruk for.
Ikke materielt sett, for der har jeg med årene kommet til at jeg ikke trenger så mye for å ha nok.
Antakelig mer enn nok. Kanskje så mye at jeg klamrer meg til det, hvis jeg ser ærlig på det hele.
Når en har vært ute en vinterdag, sett noen av skyggene, rett ut sagt slitt litt så endres perspektivene.
Man kan ikke kjøpe seg lykke eller sinnsro, like lite som en kan holde våren tilbake.
Fattigkvinnstrøst er det ikke.
Alltid blir det vår, om enn det har sett traurig ut.
Som menneske over midtvegs i livet,
og med litt å dra på trenger jeg "vareopptelling".
Tellingene handler om den jeg er i dag, den jeg har vært før, og hvor jeg har tenkt meg i morgen.
Hvor står jeg?
Hvor går jeg?
Her om kvelden kom jeg i skade for å få sett en av de ungdommelige musikkvideoene. Skal ikke henge ut artisten, men det var det samme. Ei ung kvinne, minimalt med klær, mye sminke og baken godt planta i været hele tida. Vri vri. Egentlig var det ikke noe særlig med musikken. Ikke var det et særskilt syn heller. Det er jo fjøksen musikkvideoer av det slaget. Sånne litt pornoaktige berter, som ellers er nok så intetsigende rent kunstnerisk sett. Det er ikke det de selger, de selger sex. Nei feil, assosiasjonen til sex.
Nå er det ikke nødvendigvis slik at jeg er motstander av sex, det er ikke det. Men, jeg kjenner veldig på at det der trenger jeg ikke lenger, så jeg bytter kanal. For å oppdage hva? Jo'a den norske versjonen av Paradise Hotel. Mumlet jeg noe om at sex selger. Det gjør det.
I tillegg til intriger og ekkel, atal vemmelig oppførsel mot hverandre.
Vær slemmeste, falskeste, i det hele tatt mest atale så unngår du bli stemt ut.
Mediefolk og høyrevridde, særlig, har en tendens til å si at kanalene inneholder det seerne vil ha. Nei, sier jeg. Det gjør de ikke. Jeg har femten. Jeg kunne klart meg med NRK. Men, det kommer inn gjennom veggen, er i "pakken". Pakker er ellers noe man gir vekk, og har kontroll over innholdet i.
Gode hensikter og gjennomtenkt. Pakker som blir solgt ved dørene for å si det litt platt holder jeg meg langt unna. En gang var jeg ansatt i det kongelige norske skoleverket. Det er mange år siden nå. Likevel erindrer jeg friskt for at man kjøpte "en pakke" i forbindelse med et lønnsoppgjør.
Man hadde endog uravstemning om en "pakke".
Dvs. man vedtok noe man ikke visste hva var. Pakkegiveren skjulte noe som slett ikke var bra.
Jeg fattet det ikke da, og ei heller nå. Kjøpe saker og ting usett er ofte veldig dårlig forretning.
Man kan virkelig komme til å få noe som slettes ikke trengs.
Reklamefinansierte kanaler... Jommen sa jeg finanser. Har man sett en så har man nesten sett dem alle. De kjøper alle opp billige konsepter som "alle vil ha".
Reality, reality reality... hei hei hei.
Nei, jeg trenger det ikke. Jeg vil ikke ha det.
Og, jeg synes utrolig synd på dagens unge som helt tydelig er påvirket av det der peset.
Både på den ene og andre måten.
Særlig jentene har sitt og stri med under skjønnhetshysteriet. Zumbaen, og all den "stramme magen du alltid har drømt om". Så samme kvelden en liten del av et program hvor noen kvinner kjente på andre i mørket. Hvorfor vet jeg ikke, men de var veldig opptatt av å finne ut om det var brukt silikon i brystene til dem som ble undersøkt. Jeg så for kort til å få med meg sammenhengen, men lenge nok til å fastslå at jeg ikke trenger den søppla. Hva skal jeg med det?
Hvor går jeg med det?
Er det noe å dra med seg inn i framtida?
I det hele tatt er det noe å bruke dagen i dag på?
Det som er det eneste sikre.
Livet foran en skjerm stort sett av søppel.
Nei, jeg trenger det ikke.
Jeg vurderer faktisk kaste ut tv-en igjen.
Men, egentlig var det ikke det jeg ville skrive om.
Det bare ble sånn.
Det er så vanvittig mye jeg ikke trenger.
Ikke trenger jeg Siv Jensen eller lignende kumphaner på regjeringstaburettene heller, men jeg skal ikke utbrodere det. Kommer mer senere. Garantert! Det er jo valgår må vite.
Så hva er det jeg trenger da?
Jo, jeg trenger familien min.
Tryggheten som finnes i dem.
Stabiliteten.
Den er rik den som har en familie som fungerer i all slags vær.
Jeg er mangemillionær i så måte.
Dessuten har jeg noen få gode nære venner. Jeg trenger dem også. Veldig.
Bekjente er bekjente, men de som kommer inn i intimsfæren er alfa og omega.
Gjensidig ærlighet, respekt og forståelse. Felles opplevelser og erfaringer. Fellesskap.
Konstanten i livet. Familien du velger selv.
De medmenneskene som gir ting "swing".
Siden jeg ikke er helgen hender det innimellom at jeg tråkker noen på tærne, sårer eller bare er ubetenksom. Av og til kan man jo bli så engasjert at man framstår som bulldoser, og atter andre ganger ikke være der man burde vært. Det er menneskelig å feile, men det er også menneskelig å være ærlig.
Ingen liker å bli brukt enten det er den ene eller andre mellommenneskelige relasjonenen det er snakk om.
Noen ganger er jeg nok for utydelig på hva som er grensene mine i vennskap. Det kommer av at jeg egentlig tror de fleste, som definerer seg dit har den gode viljen og hensikten som utgangspunkt.
I alle fall når det kommer til meg. Pengene mine blir man i alle fall ikke rik av å være ute etter.
Så jeg tenker venner er de som er ærlige, i alle fall til det motsatte er bevist.
En og annen gang, veldig sjeldent heldigvis, opplever man å bli løyet for. Hvorfor aner en ikke.
Om saker og ting det ikke er bryet verdt å slenge usannheter rundt omkring for.
Det skuffer meg, og jeg trenger ikke det.
Folk har da, som meg snart levd et halvt århundre.
Mulig det er noen saker og ting jeg slett ikke forstår, men da får det bare være.
Jeg skjønner ikke spillet, kan ikke reglene, men trenger jammen ikke den kunnskapen.
Kort sagt: Jeg har ikke bruk for det.
Det er lenge siden jeg var tenåring.
Mer enn nok er mer enn nok.
I sånne såpeserier og lignende hadler det mye om svik og bedrag.
Intriger rundt det som er mulig.
Det later til at fantasien er det eneste som setter grenser for dette.
Kreativiteten er nesten endeløs i så måte.
Utroskap.
Ri flere hester samtidig.
Ingen ting forbeholdt tosomheten i tillit og trofasthet.
Denslags verdier virker som de er ute, eller i alle fall så er det ikke god underholdning.
Såkalte frie forhold derimot er inne. .
Ellers blir du "stemt ut".
Og det er dette "vi vil ha"?
Hvem vi?
Jeg er ingen snerpe. Langt i fra, men jeg undrer meg likevel.
Det der er jo ingen bevegelse framover i medmenneskelighetens navn. Tvert i mot.
Sånn er det når alt blir tingliggjort tenker jeg. Alt blir salgsvare. Alt blir seksualisert.
Jeg blir så trøtt av all denne oppfordringen til sex for sexens skyld over alt.
Alle "rådene" som lyser mot en fra tabloidene til alle tider.
Påminnelsene om at tiden går sin gang, og naturen med den.
Utseende.
Lyst.
Stillinger.
Kvantitet...oi det er viktig. Undersøkelser hvor man teller, ja dere vet...
Hvordan unngå gnagsår når man "napper i løken" 35 ganger i døgnet...
Viagra både for kvinner og menn sånn fra fylte 25,
for da går det jo nedover bakke med napping i både løker og annet ikke sant?
Det står i alle fall stadig vekk i avisene, så da må det jo være det.
Jeg kjenner jeg blir fryktelig trøtt, og jeg trenger det ikke.
Hallo? Hallo? Hallo?
Det er i alle fall ei sjel her inne i undertegnede.
Litt sliten av alle påvirkningene av saker og ting jeg ikke trenger, men den er her ennå.
Kanskje den egentlig bare trenger å bli holdt litt rundt.
Bare være akkurat som den er.
Bli likt litt bare.
Bare verdsatt for akkurat det, enda den snart fyller femti.
Natta.
Synnøve Sætrum
