09 oktober 2011

GET UP STAND UP


Den som våkner hver eneste dag og ikke har vondt noen steder til tross kroniske sykdommer i skroget er velsignet. Viktig å ha det perspektivet med seg. Ingen grunn til å syte eller klage, bare nyte dagen. Selv om en ikke har det så fett i pengpungen som alle de andre i 'det rikeste landet i verden'. 
 Ikke flyter det over med saker og ting rundt en, ikke hundrevis av kvadratmeter heller.
Men, hva skal en nå egentlig med det?
Det viktigste er tak over hodet og mat på bordet. Verdens virkelige fattige har det ikke sånn. De høye herrer, de som har makt til å definere fattigdommen justerte nylig fattigdomsgrensen oppover. 
Dermed bare 'forsvant' millioner av fattige må vite... 
 Vel, man kan lure en og annen av og til kanskje.
Men, man kan vel ikke fortsette å lure alle på en gang.
Ikke sant?
 Forstå det den som kan... Jeg for min del kan ikke, og kommer ikke til å kunne det heller.
 Så har de noe å kose seg med under festtalene de rike, samt statslederne av alle slag.
Skulle ikke forundre meg om slikt juks legitimerer svinging av svansene i festdansene.

Jeg tenker mye på den jeg.
Fattigdommen.
Den vanvittige fattigdommen rundt om i verden, og at det egentlig er nok til alle.
Framtiden ligger i de vanlige menneskenes hender, ikke statslederne ser det ut til.

Get up, stand up! 

Synnøve Sætrum

VANN...


Nord-Thailand står under vann. I alle fall store deler. I Bankok er det ganske så mye vann også ser jeg. Værtste flommen på over femti år. Klart jeg tenker på det når destinasjonen for denne vinteren nettopp er Thailand. Flybilletten er i boks, rom på herberget de første tre nettene like så.
 Jo, jeg tenker mye på hvordan det må være å gå fra alt man har på grunn av vann.
 Det spiller antakelig mindre rolle om det kommer fra oven eller havet så lenge
resultatet blir det samme. Stakkars dem som må forlate hus og heim på grunn av naturen. 

Det føles nesten litt makabert å være meg akkurat når jeg tenker på mine drømmer om 'seasons in the sun' i stedet for snøskuffing når hundretusener av thaier har det som de har det med alt vannet.
Her sitter jeg på andre siden av kloden,den kommende 'backpaceren' og kikker på Google Earth's utallige fotografier av alle paradisene i tropene. 
Gakk inn og se, og jeg kan love øyet blir stort og vått, men ikke av flomfotografier.
Jeg hørte et intervju med ei dame som var flyktet fra sitt fordi huset stod to meter under vann. 
Det er mye vann det.
Ubegripelig mye vann.
 Og, jeg som mente her har vært ufattelige mengder over Høietun denne sommeren.
Det siden jeg bare har bruk slangen tre ganger siden i april.
 Men, her bor jeg jo i høyden så det renner unna.
Det eneste stedet det er tørt er på Afrika's horn.
Kunne ikke noen lage det litt mer likelig fordelt her i verden?

Ha empatisk søndag dere!

Synnøve Sætrum