HUN ER SJELEN INNENFOR...

Hun er kvinne. Noen finner ei kvinnes ytre tiltrekkende, andre ikke. Noen synes det hun sier er fornuftig, andre ikke og forsøker overbevise henne om at det meste hun står for og er er feil. Noen ser ikke hennes indre landskap, følelser, styrker, gleder eller sårbarheter. Enkelte har vanskelig for å ha flere tanker i hodet på en gang.Slike styrker hennes tro på egne refleksjoner, men kan også gjøre henne meget nedfor. Verden trenger annet enn tall med to strek under, tenker hun. Menneskene på kloden sliter. 

Menneskeligheten hennes slipper erfaringene til. Hun er åpen og snill.Kynisme kan hun ikke leve i, en slik livsanskuelse ville stenge alle flotte opplevelser ute og hva ble livet hennes da? Stringent balansegang for den sårbare. Noen ganger glemmer hun det i møte med mennesker. Dette med følelsenes verdi eller eget livs krenkbarhet. Hun åpner porten mot erfaringer hun ikke trenger. Kjenner det som om hun bare flyter med og lar andre velge hennes vei. Slår offer-kappen om seg.

Eller i det minste håper på gode resultater av gale handlinger. Hun burde valgt annerledes, gjort noe annet, vet hun. Elsket seg selv. Holdt maktmenneskene fra sitt innerste vesen. Vært streng og lukket. Ikke latt den som ikke er god nok være god nok for henne.Burde hun ikke, voksne mennesket, vite bedre?

Hun hater ordet burde, og jeg forstår henne for hva er nå det for en konstruksjon? 

Andre ganger er hun seg selv og sine behov helt bevisst. Nærmest. Eier integriteten og verdigheten sin. Tar vare på seg og sin sjel. Ser tvers gjennom hva som ikke vil gi annet enn kortvarig glede og langvarig sorg. Offer-kappen henger på loftet, og der henger den godt. Hun velger være seg selv nok med sitt ytre og sin sjel. Beskytter den mot parasitter og krenkelser. 

Hun er klok og vet sjelen trenger gjødsles med respekt, anerkjennelse, samtale og omsorg.

 Det gjør vondt når hennes neste glemmer, glemmer den levende sjelen hun er. 

  

Synnøve Sætrum

FARLIGE MEKANISMER, SKREMMENDE UTVIKLING...

Reformpakker for nye lånepakker.... mer krise for vanlige folk i Hellas. Den som lever får se utviklingen videre. Som jeg ser det er landet i praksis satt under administrasjon fra Tyskland +++, ja jeg mener den 'troikaen'. 

Noe som kan diskuteres om enn ikke akkurat her og nå.

Verden blir for VOND for meg for tiden. 

For stor til å ta inn over seg absolutt alt og mene noe om det. Selvsagt har jeg fått med meg siste selvmordsbombinger, drap, trussler og annen elendighet som foregår både her i landet og ute i verden. Bare å lese noen overskrifter på diverse nettaviser så har jeg det. I dag orket jeg ikke lese artiklene. Beskytter meg selv. Nei, jeg tror ikke at avisene handler om meg, om noen skulle finne på å tillegge meg noe jeg ikke her.

Det jeg sier er at en kan bli så nummen av all elendigheten at det blir vanskelig å følge med. Både for undertegnede og mange andre. Hører stadig venner og kjente si de ikke orker lese eller se på grunn av all elendigheten. Hvilket ikke nødvendigvis betyr at folk er uten empati eller solidaritet. Det blir bare så alt for mye. Så en vender seg vekk, orker ikke mer i perioder. 

Når det er blitt slik kan mye forferdelig få lov å skje uten at vi vanlige menneskene får det med oss.

Kanskje kan det føre til et nærsamfunn og verdenssamfunn som utvikler seg mot noe som slett ikke er til det beste for fellesskapet. Farlige mekanismer, skremmende utvikling.

Synnøve Sætrum

 

Bitte litt lykke....

Foto klippet fra NRK's side. Siv Sandvik

Jeg blir lykkelig på et medmenneske på jordas skjebne i det jeg åpner NRK nyhetene denne morgenen. Menneskerettighetsdomstolen fastslår at disse medmenneskene som tilhører samme jorda som meg får sakene sine behandlet her i landet og ikke returneres under tvang til en eller annen flyktningeleir de kom til i båtene sine. Det skulle ellers bare mangle. 

Vi har råd til å være rause og medmenneskelige her i landet. Og, som domstolen slår fast handler faktisk dette om grunnleggende menneskerettigheter.

Skåret i gleden jeg føler er at tvangsreturneringer igjen starter opp. Domstolens kjennelser på tross. Ministeren rir igjen...Ja, jeg tenker på denne saken med retur av et lite barn med svulst på hjernen. Helt ufattelig barbarisk. Jeg har ikke sansen for hans handlinger.Det kommer jeg aldri til å få, og jeg kommer aldri til å bli blå-blå-blå-blå. Tror ikke at pengene for de som har dem alltid skal avgjøre om menneskene skal ha muligheter til et verdig liv. Vi er alle barn av samme jorda, og da får vi dele. Så enkelt er det. Basta !

Synnøve Sætrum

UNE snur

LYKKE

Jeg beundrer fløyelsrosen her like ved stolen.
 Myke som nattesøvnen min verden akkurat slo øynene opp fra.

Blåklokkene blomstrer dem side om side, og minner om "the point of no return". 

Ingen sommer varer evig. 

Likevel suser det i trærne og blomstrer i blomstene. 

Biene samler nektar og parasollen gir skygge for tastaturet her. 

Radiostasjonen er et "soft" valg. Ennå sitter søvnen i tærne, og morgenkåpen varmer mitt legeme. Siden skal jeg reise meg og kjenne varmt vann mot huden, mens jeg våkner til livet, døden og kjærligheten. 

Akkurat her og nå skal jeg bare være, drømme noen drømmer og holde øyeblikket fast. Sommeren er tilbake lik et glimt mot evigheten. 

Lykke, lykke, lykke.

Synnøve Sætrum 

DAGENS DRØMMELÅT...

N O E N . . .

PROBLEMET...

TOMT LANGSOMT STILLE

Tomt
Langsomt
Stille

Ingen da du kom hjem. Ingen.
Ikke stjerneskinn mot rutene.

Aftenen er som de andre.
Hendene griper tomheten.
Mørkere enn du tror hviler du der.
Sola har gått til sengs
med tankene om lengsel,
 kjærlighet og her og nå.
Sommernatten varsler dag, vinden tårer.
Langsomt skjønner du mer av ditt menneske.
Stille skjønner du du sover.

Synnøve Sætrum

VI SOVER

vi sover i en seng av tid
vi dreier, langsomt
mot dødens vinkel

vær mitt klokkeslett
vær ennå mitt neste øyeblikk

(Lars Saabye Christensen)

Å VENTE OG SE...

"Vi får vente og se", sier de to...  

Er det sikkert at det går? 

Det eneste som finnes er jo bare her og nå. 

Går det an å tro på å vente på alt?

Noen har ubegrenset tålmodighet som for andre virker søkt.

Andre er ikke spesielt gode til å vente på noe ullent usikkert langt inne i ei framtid som kanskje ikke finnes. Det meste skulle vært avklart her og nå, eller helst i går.Dagene forteller oss: 

De som har vandret på den krunglete smale stien, slitt for å holde seg der og finne fram føles dager på lune åpne skogsveger ubetalelige. Elskelige og alltid veldig velkomne. Det å kunne vandre rolig mellom trærne er en gave, ingen selvfølge. De som slåss seg ut av krattet fortjener åpnere veger. Noen ganger må en minne seg på kaoset i krattet og bruke erfaringen til å sanse åpne landskap her og nå. Belønningen kan være å høre skogen suse gjennom åpne vinduer. Sovne til lyden av havets slag mot skvalpeskjærene. Puste klar luft og vind.Når havtåka driver inn minner den om innlandsskog og dype dumper i landskapet.Men, den slipper og alt blir synlig igjen.

Da synes det greit å ha ventet og fått se...

Tilværelsen er foranderlig så lenge den er.

Ensomt eller tosomt.

I lys av det evige som ikke er er å vente og se udiskutabelt umulig.

Synnøve Sætrum

Oxi -Nei! Gratulerer - Congratulations !

Oxi !

Så våkner en selverklært "grekofil" til nyheten om at de sa nei grekerne.
Jeg kjenner hjertet svulme, og hjertespråket mitt våkne.
Gratulerer.
Grekerne vekker Europa, og USA.
Bra.
Veldig bra.

Informasjon

Nei, jeg har ikke kalkyler og tall på alt jeg mener.
I demokratiet og ytringsfrihetens navn er det for meg en rettighet å kunne bringe mine meninger fritt til torgs uten å måtte underbygge enhver av dem med derivasjoner eller logaritmer. Jeg nekter å være med på at økonomien skal ha monopol på alle meninger eller oppfatninger.
Tilsluttet den religionen er jeg ikke.
Les;
- Jeg er i mot det frie marked som grunnlag for alt.
Jeg støtter ikke den økonomiske politikken som føres i EU (ei heller i Norge).

Gjennom stemmeurnene svarer grekerne finans- og treenigheten midt i mot.

Noen ganger er det nok. Jeg ser det medmenneskelig og forstår det.

Forsøker forestille meg hvordan jeg ville opplevd det om politikere lånte oss vanlige arme og fattige, og så i tillegg skulle ta fra oss mer enn det vi hadde for å tilbakebetale gjeld.
Ofre hele generasjoner på pengenes alter. Noen har lånt grekerne pengene, på premisser de visste ikke kunne holde. De vet også at å fortsette innstramninger vil kaste store deler av den greske befolkningen ut i fattigdom i mange tiår framover. Likevel står de steilt på sitt.

Om jeg mener Hellas bør få ettergitt store deler av gjelda?

Selvfølgelig !

Det som stort sett er å lese i norske medier er at utfallet av folkeavstemningen søndag vil trolig øke usikkerheten i markedet, svekke euroen og føre til stort salg av aksjer. Det skrives at  europeiske aksjemarkedene stupte mandag, etter at grekerne sa nei til kreditorenes krav om flere innstramminger i bytte for nye lånemidler. Jeg spør meg: Hvor mange prosent av menneskene i denne verdensdelen har arbeidsplassene sine i aksjemarkedet? Er det virkelig blitt så galt at det er det eneste som gjelder? 

Hvordan kan man hevde at dette er løsningen? Jo da, ut fra økonomiske perspektiver.
Men, hvorfor snakkes det ikke om at noe er riv ruskende galt med hele denne økonomiske tankegangen som sådan? EU-systemet viser med all tydelighet at penga rår, menneskene betyr ingenting. De ofres og ofres. Grekerne sa gjennom sitt nei til økonomien som diktator og inntok standpunkt for medmenneskelighet, og for demokrati. Jeg leser artikler som agiterer for at Hellas nå har stilt seg utenfor Europa. For noe sludder! Er Norge utenfor Europa fordi vi ikke er medlemmer i EU? Så vidt jeg vet er vi ikke slettet fra kartet ennå. Europa er ikke truet av at land sier nei til EU. Det Europa trues av er økonomisk diktatur. Et diktatur  som legger opp til å straffe "umulige unger"... Om jeg har sansen for diktatur? Nei! Oxi!

Igjen: Ettergi store deler av gjelda. Gi menneskene en sjanse.
Jo ettergi den i stort monn i de andre landene som også sliter.
Bruk fellesskapets penger på mange, ikke få.
Ikke mink  privatøkonomien i krisetider.
Det er det eneste som nytter.
Tyskland fikk hjelp etter krigen.
Har de noen sinne betalt tilbake gjelden?
Historisk sett har de IKKE det.

TYSKLAND HAR INGEN RETT TIL Å BELÆRE ANDRE

DEN GRESKE STATSMINISTEREN I EU

Uansett:
 Er det noen gang en bør og skal reise til landet så er det nå og i tiden framover.

Jeg gleder meg allerede veldig til neste tur.

Synnøve Sætrum

BLÅ BLÅ BLÅ....

Grekerne sa sitt. 

For en gangs skyld sies det ikke et kvekk omtrent fra våre så ellers taletrengte blå blå statsledere.

Det er nå veldig underlig.

Nå skal jeg ikke dra noen analyse rundt det, bare understreke: 

Tausheten taler!

Hva den blåblå regjeringen er og gjennomfører kan du se her:

DEN BLÅBLÅ....

---

Verden er blåblåblå, og jeg liker det ikke noe særlig.

Synnøve Sætrum

I M A G I N E....

Alexis Tsipras og Hellas...

Helgetanker....

Det er lørdag ettermiddag, og klokka er snart seks. 

Jeg har skapt meg et hjem hvor jeg kjenner meg velkommen hver gang jeg åpner døra hit. 

Rommene er gode, det er stille her, en stillhet som passer meg. 

Akkurat nå hører jeg gresk musikk og tenker på valget mitt "andre hjemland" står overfor i morgen. Alt en leser har en sånn pest- eller kolerastemning i seg. 

Uansett hva utfallet blir håper jeg det blir et godt for de fleste, ikke bare millionærene og milliardærene. Hjertet mitt er alltid der de svakeste er. Kan ikke greie se dette kynisk økonomisk. 

Bak hvert et tall er det vanlige mennesker i nød. For meg er og blir det ufattelig at verden går med på de mekanismene i kapitalismens navn. Nei, jeg har ikke økonomiske modeller fiks ferdig på et fat i stedet. Jeg er ikke politiker eller økonom. Kun et vanlig menneske som ser at det som foregår er galt. Steingalt! De som mister hus og heim og sykestell og velferd og allerede elendige pensjoner eller sådan betalte jobber og i  det hele tatt det aller meste har ikke fortjent det. 

Det oser korrupsjon av hele greia, og en må ikke være professor for å begripe at noen stikker av med store gevinster, mens de ofrer medmenneskene. Ikke fortell meg at den lille kvinne og mann har ønsket dette med stemmesedlene sine. Pengene som blir tilført landet via lån gis ikke til menneskene, men for å redde banker. Tyske og franske i hovedsak om jeg forstår det rett... 

Sukk og atter sukk...

FROM THE GUARDIAN...

INDIPENDENT

 Her sitter jeg med stearinlysene tent, sammen med kaffe og en vase ville blomster på bordet. Stuedøren står åpen, og selv om solen er borte bak havtåka er det varmt. Jeg har trukket i de vide gode plaggene, lagt fram Dagbladet og skal bare kose meg hele resten av ettermiddagen og kvelden. Sette ned farten enda mer enn jeg allerede har gjort, og kjenne på det dyrebare øyeblikket. Fred. Sinnsro. Trygghet. Tilfredshet med livet akkurat som det er, og telle alle mine velsignelser som ikke kan kjøpes for penger.

 Hvor mange mennesker i verden ønsker seg ikke denne freden, men får det aldri fordi de kom til verden på feil sted og til gal tid?

Fortsatt god helg!

Synnøve Sætrum