Kjære Gud jeg har det godt.
Takk for alt som jeg har fått!
Jeg kjenner på mektig fred og stor sinnsro her jeg sitter.
Har erfart et og annet i motsatt retning, og når jeg har det som nå er jeg dypt takknemlig for det.
Her på balkongen i den behagelige ettermiddagsvinden som gir sval temperatur er det nesten ubeskrivelig. Faktisk har den et drag som minner om noe kjølig akkurat nå. Noe jeg ikke har kjent siden jeg kom nedover. Og, jeg nyter det. Selvsagt gjør jeg så. Man er og blir nordboer på tur.
Setter dermed pris på alt som kjøler ned. Ikke at jeg klager, men det er nå en gang nært Nordpolen jeg er født og oppvokst og har levd det meste av mine dager. Her jeg er nå ser jeg etter muligheter jeg ikke har tenkt over, men er kommet til at boende i Hua Hin det blir jeg ikke.
Kjenner det som det er alt for mye Europa i meg til det.
Det er blitt seine kvelden. Før i dag spaserte jeg fra Takiap sånn rundt halv to.
Planen var å vandre helt tilbake til Hua Hin. Skygge mesteparten av veien, men sånn to tredjedeler tilbakelagt strekning "gikk alarmen". Følingssymptomer så sterke som fjell.
Blodsukkernivået ned mot fire, og da...
Bare å komme seg opp på veien, finne 7-11 og få slukt noe søtt i ei fart før det hele raser enda mer. Både appelsinjuice og fem M. Takk og pris for at jeg har så sterke følingssymptomer at jeg ikke bare går rett i koma, og takk for at kioskene ligger tett etter vegen her til lands.
Jeg kan se storhavet når jeg sitter på solstolen eller balkongen.
Jeg elsker havet og å ha havutsikt. I dag var faktisk vannet noenlunde klart også, selv om bølgene var krappe. Jeg fikk dukket meg et par ganger, og så faktisk beina. Her inne i bukta er det vanligvis, eller i alle fall når jeg har vært her, så som så med vannkvaliteten. Den kan ikke sammenlignes med havet der ute ved Phuket og i Krabi.
Livet i tropene er stort sett bare herlig.
Naturstridig er det at jeg har stirret rett inn i ei skråning og svarte skauen utenfor stuevinduene siste syv årene. Siden disse åpne landskapene med hav i gir meg sjelefred.
Oppvokst med utsikt utover fjorden som jeg er. Vefsnfjorden ved Halsøy under Øyfjellet.
Den som har vært der vet hvor vakkert det er.
I det unge voksne livet bodde jeg i havgapet på Husøy i Senja, fantastiske fjell omkranser perla.
Siden har det vært andre fjorder og noen fjell å kikke på.
Jeg levde under de syv søstrene noen år.
I Kvinesdal så jeg elva utenfor vinduene.
I Kristiansand har turer til knattene ute i Høvåg gitt meg pusterom når jeg har savnet havet.
En tur til byen og Odderøya har til tider vært nok når åpne landskap har trukket i sjela.
Denne kvelden ble det fisk rundt hjørnet, og enda en gang fikk vi et perfekt måltid.
Snapper grillet med salt anbefales. For en fisk.
Krutt til dipp, al-dente grønnsaker og ris var ingen forkleinelse. Tror vi ble vel forsynte begge to.
Første søndag i november ja. Rett under ekvator.
I mitt liv er den første søndagen i måneden som aller oftest familiemiddag sammen med alle dem jeg er glad i. Det vil si, alle som er hjemme møter opp. I dag er jeg med i tankene, for jeg sitter i Hua Hin. Seks timer tidsforskjell gjør at jeg er på vei i seng når de setter seg ved bordet.
Ha god middag !
Synnøve Sætrum
