11 februar 2011

Det er deilig å være norsk i Århus

Han sitter der alltid på Aros. Århus kunstmuseum. Foto: Synnøve Sætrum


Soloppgang i Skagerak, februar 2011. Foto: Synnøve Sætrum

Århus, det yndige lands nest største by. Hovedstaden på Jylland, og den yngste befolkningsmessig grunnet sine 40 000 studenter. Jeg kan godt forstå min skjønne datter som velger tilbringe sine studiedager nettopp der. Det skulle jeg også gjort hadde jeg vært ung. Måske.......
Hellet for ei halvung mor er at det er kort vei fra Kristiansand og ned. Superspeed bruker tre timer på overfarten, og motorveien fra Hirtshals tar meg sånn gjennomsnittlig to og en halv time. Litt avhengig av været. Jeg somler litt mer når regnet spruter og vinden røsker i min lille bil. Men, tid er det jeg har nok av, så da er det bare å bruke den tida det tar. Jyllandske motorveier er grei skuring.

I bakgården. Siegfrieds Kafebar august 2007. Foto: Synnøve Sætrum

Århus var en annen verden akkurat denne februaruka i 2011. Ikke et snøfnugg i gatene. Ingen is på veiene. Det var utrolig deilig å gå og gå i timevis uten redsel for bananskall svev med påfølgende tur til legevakt og annet snadder. Jeg benyttet sjangsen til fulle. Århus er en nydelig by å vandre i, og radiusen er så stor man orker. Bakker er det også så den får opp pulsen den som vil. Fin gåtur fra sentrum til "Den gamle by" som er et kjekt sted å besøke. Mye spennende å se, og jammen får man labbet der også. Når man er ferdig kan man gå ned til teateret, og kikke litt der. Ta en kaffe på den spesielle puben "Under masken", før man kan avslutte med en smalere film på "Øst for Paradis". Eller er det en konsert som trekker er det bare å nyte. Byen har utallige av dem, av alle slag. Ikke noe problem å finne en begivenhet av musikalsk art. Vil man gå ekstra langt kan Bazar Vest være et mål. Opparbeide seg apetitt for en eller annen kebab eller cous cous. Atmosfære som minner om Nord-Afrika kan være verd turen. Og, det går jo også buss derud...
Liker man kunst er det nok av. "Aros", byens storstue for kunst er blitt fast tradisjon. Der har jeg hatt mange mektige opplevelser."Kvindemuseet" er kjekt, og de mange små galleriene like så. Den som leter finner alltid noe.Vil man kan man dra ut til skogen og vandre mellom rådyrene. Eller sykle et par mil fra sentrum og helt ut. Sitte på stranden, før man sykler tilbake. Mulighetene er utallige. Det er bare å ta for seg.
I Århus. August 2007. Foto: Synnøve Sætrum

Den første gangen jeg var i Århus visste jeg lite om at det skulle bli en by jeg ville lære bedre å kjenne til. Da reiste vi en gjeng venninner. Lå på et riktig smukt hotell ute ved stranden, weekenden var et fordelskorttilbud gjennom Fædrelandsvennen. Det var vel anvendte penger, men vi bommet litt angående åpenhet. Tilbake i den tiden det bare gikk vanlig ferge til Hirtshals varte og rakk reisa. Da vi omsider hadde  logget oss inn på hotellet lørdag viste byen seg å være stengt. Ikke helt det samme som den åpne by kan jeg nå etter mange turer dit ned underskrive på. Ingen tvil om at det er en finere opplevelse med det pulserende liv.
Heller er det ingen tvil om at byen har så mange gode spisesteder, hyggelige kafeer og annet for den som vil innta noe at det slett ikke er nødvendig å kaste seg sidelengs inn på det første og beste.
Det gjorde vi den gangen for lenge siden. Første mexicanske restaurant fra den siden vi ankom åen. Hastverk er lastverk. Jeg har ikke bestilt en indrefilet siden. Min var stor og seig og la seg som en klump i magen. Jeg var for sulten og utkjørt til å klage. Burde gjort det, men sånn er det ikke når man er desperat.
Dog. Helga var fantastisk likevel, og jeg ønsket meg tilbake med mer tid. Hvilket jeg har fått.

Foto av Jacob Holdzt. Utstilling Aros. Århus 2010. Foto: Synnøve Sætrum

Misforstå meg rett. Det der handlet ikke om Århus' samlede spisesteder, men om meg. Jeg har vært der nede til alle årstider, og opplevd mange kulinariske stunder. Hatt det fantastisk både ved elva, i latinerkvarteret og andre steder. Mitt livs Chili Con Carne spiste jeg nettopp ved elva.
"Raadhuskafeen" er et oppkomme av tradisjonell dansk mat.Porsjonene er store som fjell. Vel verdt besøket. Den som leter finner alltid en eller annen skatt hva maten angår. Min datter har også guidet meg noe gjennom ulike steder hun kjenner til. Det har ikke vært dumt. Ei heller har det vært særlig mange bom når vi har vært ute etter nyoppdagelser. St. Olufs var en av dem. Der serverer man 3-retters enten av kjøtt eller bløttdyr. Kun de to sakene å velge mellom. Man betaler 150 og får drikke til. Den kvelden vi var der var det kartoffelsuppe, oksekjøtt, østers og froskelår i basismenyen. Desserten var lik. Jeg valgte kjøtt, min datter bløtdyrene. Alt smakte helt fantastisk, og desserten satte et fint punktum. Eplesyltetøyaktig sak med krem og brødsmuler. Danske bondepiker kanskje? For de norske tilslørte var det ikke helt. Interiøret der er spartansk. Nakne trebord. Lysestaker i tomme vinflasker.
Det skal sies: den noe humørsyke kelneren en happening i seg selv:
Vi undet oss over om det var tilgjort, eller han faktisk var så hissig med sin tydelige franske opprinnelse? Vel verdt å undersøke for den som vil spise rimelig og spesielt, og ta det man får.
Vi ble ikke syke av maten, den var en opplevelse for ganen.
Men, jeg må innrømme at jeg nok hadde blitt skeptisk om jeg hadde sett toalettet først. Der var det iskald, man måtte gå gjennom gang med åpning til bakgården midt på vinteren, og veggene var tagget ned. Grafitti var det så avgjort ikke. Akkurat det kan være stor kunst. Likevel: Bon apetit. Jeg anbefaler stedet.



Siegfrieds Kafebar i Vangaards bokhandel Århus. Foto: Synnøve Sætrum

På "Kafe Engelen" i latinerkvarteret spiste vi den perfekte Coq au vin. Enorm porsjon, perfekt balansert saus. Hyggelig stemning, små trivelige bord. Kafe-bistro aktig sted. Med søte unge piker som servitører. Der var folk ved alle bord også tidlig på ettermiddagen. Vi måtte bestille plass et par timer etter første forsøk på å komme inn. Vi fikk et måltid å huske, og et sted jeg gjerne vender tilbake.

I Århus hovedgate ligger Siegfrieds Kafebar inne i en bokhandel. Der stikker jeg alltid inn enten det er vinter eller sommer. Stedet er en oase av lyd og skurr om ettermiddagen. Da er mange av de unge mennesker der. Om formiddagen de litt eldre, som meg. Veggene i kafeen er bibliotek med bøker som alle finnes i bokhandelen. Fint å sitte der og kikke, finne noe som frister. Kaffen og teen er alltid førsteklasses. De små spiselige fristelsene også. De varierer fra sunne små brødsaker til fantastiske kaker. Jo, det er blitt en tradisjon å sitter der. Jeg føler total velvære hver eneste gang jeg er der.
Denne siste gangen, for ei lita uke siden, var vi på RARBAR i Jærgergårdsgade og spiste dagens. "Kalveragu". Forbausende godt. Saken den søndagen var kartoffler. Det var deilig og mettende og bare 100,-. Ingentig å klage på.
Kort sagt. Det er deilig å spise godt i Århus. Danskene kan det der med mat.
I det hele tatt: Jylland's hovedstad er verdt besøkene. Det er deilig å være norsk i Århus.

Ved Aros. Februar 2011. Foto: Hege Sætrum

Synnøve Sætrum