........

(Årets blåklokker. Foto:Synnøve Sætrum)

I går spurte datteren min meg hvilket tema, eller prosjekt jeg hadde på bloggen min. Da måtte jeg jammen tenke, for må man ha det? Mye har jeg skrevet akkurat det som faller meg inn her og nå, det som opptar i min lille verden. Trodde jeg. Mange hverdagstumletanker, og litt reisebrev. Jeg leste litt bakover og den røde tråden kom fort til syne.
Takknemlighet, for dagene, for gode mennesker og gode opplevelser.  Det er mange år siden jeg begynte øve på å takke for det jeg har, og ikke velte meg i grøfta av misunnelse og annet usunt over hva andre har. Flytte fokus fra jeg vet ikke hva det var alt, men til å se det store i det små. Ha nærhet til her og nå. For det aller meste går det bra, og livet er blitt mye bedre.Skyggene har jeg sett så jeg vet hva jeg sammenligner dagen i dag med. Jeg vet hva grå, transparente og triste dager er. Farger, håndgripelighet og glede er det lett å takke for.
Kaffen smaker fantastisk her på trammen, og jeg har mye å være takknemlig for kun et par timer ut midtsommerdagen. Jeg er priviligert som sitter her og bare tar imot, er til stede i mitt eget liv, og gleder meg til resten.

Synnøve Sætrum