07 januar 2011

Mørketidsblues




I går sleit jeg unna sånn anslagsvis tre tonn snø foran bilen min.
Jo da, jeg greide se på det som dagens trim ei stund. Spadde med freidig mot, og alt det der.
Ribbefett og annet frøs gjør seg godt på vintersida, så jeg trøstet med meg at det er bedre å spa enn sitte inne i sofaen og gremmes over all snøen, som ellers gjør det umulig å gå noe sted som helst.
Totalt knock-out på et hvilket som helst helsestudio den der geskjeften.
 Sånn er det bare (jeg sier det selv om jeg ikke kan li det no særlig...)
Riktinok har jeg ski, men de siste tre døgnene har snøen nesten gått over i sørpe...
Godt hender og armer holdt til å rekke det, for nå går det mot sprengkulde igjen...
Da er det vel unødvendig å si mer, eller?
Zen-tid ble det også nok av med spaden i hånd.
Totalt til stedeverelse i her og nu, og man får tenkt seg noen tanker mens kroppen bare er arbeid og atter arbeid. Her kommer dine armer små...    ;-)
Litt munnhuggeri i kor med naboene over brøytemanskapenes nedprioritering av oss som bor på kanten gjorde godt. Ei stund var det bare håret unna snøballkrigen,
i uenighetens ånd over hvem som har skylda for det meste.
Heldigvis stod vi det over.
Undertegnede var glad for det da hun fortsatte å grave ut japsen.
Hun har ellers aldri vært glad i krig av noe slag, om enn hun ikke går av veien for ei skikkelig meningsbryting.

Vel, jeg gjorde det egentlig ikke på grunn av de overfornevnte tildrageligheter, men fordi her trues med mer snø og sprengfrost. Var det jo-jo-vær ABC-nyhetene kalte det, kreative som de er på den web'en?
Det er bare å formulere det slik:
Om jeg brenner aldri så mye fett hjelper det ikke når man ikke får bilen ut på veien igjen før til våren.
Ikke er jeg særlig god på spikking av is-skulpturer heller, selv om jeg i sted følte meg nesten som en. Gradene har sunket til - 7.3, og sukk, her loves som sagt mere snø til natta.
Så mye at jeg måtte parkere oppi bakken.
Skal ut og vifte i helga må vite, og kan ikke la meg stoppe av snømengdene.
Kan du ikke ta buss?
Nei, jeg kan ikke det.
Vi som befinner oss på kanten ser ikke snurten av bussen mellom fire lørdag ettermiddag og mandag morgen. Så mye for de nye rutetidene hos de nye blå bussene.
På Høietun ble ståa enda værre enn før.

Mørketid .
Iskaldt, det har knitra under skoene det meste av tida siden oktober.
Glemmer man lua fryser hårtorva. "Hu hei kor er det vel friskt og lett"...
Nei.Jeg greier ikke helt å se det eksotiske mer selv om det ikke finnes noe så stille som sne.
Den som har lest leksa vet at den også" tvinger hele byen i kne".
Det rimer på at jeg drømmer meg til et annet sted...
Strømregninga har tatt kvantesprang siden fjoråret, men det trekker likevel fra både pisten og histen.
Sinnsstemninga er treig blues, og jeg sier det fritt etter salige Trygve Hoff:


Mørketidsblues

Mørketid
og e ha gått i frø
fotsid himmel
de bi vesst enno meire snø
de trekke kailt i leiligheta kor e bor
å uti Skagerak står lavtrøkkan i kø
Mørketid
de værke i ei utslitt hainn
E har smakt på vintervinen
dein smake bærre vainn
Humøre mett e flatt
å e e einn utslitt utbreint gammel skrott
Hør no her:

E har hol i ein sokk
å støvletten e trødd skeiv
aille folk ha fådd nok a de tekstan e skreiv
E ha gått opp i vækt
Aillt e snart apati
Heile live deffekt
E dæ meir å si?

Søng blues jenta... spæll blues gutta...

E har dæ så fælt, e må få sei dæ einn gong tel:

E har hol i ein sokk, som sagt
å støvletten e trødd skeiv
aille folk ha fådd nok a de tekstan e skreiv
E ha gått opp i vækt
Aillt e svart apati
Heile live deffekt
Å de e aillt dæ e å si

Mørketid
De blåse kaillt fra nord
E føle me'kje heime her i lainne kor e bor
Mæn de e einn teng ei veit,
aillt,
aillt det dær ha vøre greitt
om du seinnte me nån få ord....


God snøkaoshelg, skal man tro Dagbladet.
Det står jo der og da må det jo være sant!

Synnøve Sætrum