08 februar 2013

Kjærlighet

 


Foto: Synnøve Sætrum


 
Første del:
 
Uvesentligheter og trivialiteter distraherer.
Utseende.
Usikkerhet.
Fremtidsfrykt.
Vi er unge og ærlige.
Ønsker oss utdanning, ektefell og barn.
Et vanlig hjem. Ha det godt. Trygt og godt.
Dele hverdagen med noen.
Elske noen og få kjærlighet tilbake.
Ingen tvil om at en ikke vil blr veid og funnet for tung eller lett.
Og, vi har tida foran oss alle sammen.
Frydefulle studiedager.
Kjærlighet.
Partner.
Favntak og gå aldri i fra meg!
Barn, et fiks ferdig menneske ut av kroppen.
Livets genuine før og etter.
Kanskje ikke det huset en ønsket seg, men tiden ligger der ennå og en tenker:
Det ordner seg.
På toppen av forelskelsen sitter fryktløheten.
 
Andre del:
 
Som dine dager blir skal din styrke følge etter.
Tida går, og det ordner seg ikke helt som en tenkte.
Jo da, man bor. Men, ikke i hus.
Jo da, man er. Men, singel.
Lesesalenes fantastiske opplevelser og innsikter fikset ikke kjærligheten.
Så står man der, og roper til hverandre.
Tinningene sprenges nesten.
Gråter jeg nå så mister jeg kontrollen, tenker du.
Et ulykkelig samlivsbrudd krever kontroll.
Trodde vi.
 
Tredje del:
 
Kloke ord.
Vi har lært tror vi.
Kjenner den gode viljen til å lykkes andre gang.
Mer erfaring i blodet, inderlighet i favntaket.
En sjangse til.
Vi elsker, og dagene er gode.
Samhold .
Samliv.
Svik.
Slutt.
På bunnen av forelskelsen rer frykten leiet...
 
Fjerde del:
 
Kom bitterhet og treng deg på,
her skal du grobunn finne.
Elsken på defensiven.
Kjærligheten lagt på is.
Erotikkens blomstrer like så.
Vil noen ha oss?
Rulle i gresset?
Være mer enn fgf?
 
Femte del:
 
Kom frustrasjon og treng deg på,
her skal du husrom finne.
Så kommer livets store og siste kjærlighet.
Den som rommer en større virkelighet.
Sanseligheten våkner.
Perspektivene får farger.
Det er lett å være god klokka seks om morgenen.
 
Sjette del:
 
Alle kvinner over femti vil ha sex.
Alle menn også.
Vi sier det ikke,
men vet den stille avskjeden med livet er der.
Aldringen er der.
Det værste er unnagjort.
Et sinn har mange lag.
Virkeligheten synes større.
Kjærligheten ekspansiv.
 
Sjuende del:
 
Med våre ord førsøker vi nå hverandre.
Den siste store kjærlighetens ...
Uten eller med ord strever vi med  kjærlighetsgavene.
Gjør store forsøk.
Det siste forsøk.
 
Kanskje vi ikke møtes.
Men vi er sanne mot oss selv.
Tar vare på øyeblikkene.
Kikker samme veien.
Mitt søte kjøtt, min elskede..
 
 
 
Synnøve Sætrum
 
 
 

ONDSKAPEN SOM GJØR SEG TIL HERRE OVER LIV OG DØD...

"Men den som ikke akter noen sjel, kan heller ikke elske noen, og har man ingen evne til å elske, utfyller man sitt liv med sansenes lyst og grove nytelser...alt dette som en frukt av den uopphørlige, sløvende løgn overfor andre og seg selv."
( Dostojevskij i "Brødrene Karamazow)
 
Da jeg hadde grønn lunsj etter steril tannlege denne dagen kunne jeg ikke unngå å høre på to amerikaneres diskusjon. Sånn er det noen ganger på reise alene. En venn av meg mener det ikke er legitimt å innrømme denslags syssler i Norge, men jeg gjør det glatt. Man bare er, gjør ikke noe galt. Hadde jeg ikke tålt sitte aleine ved et kafebord kunne jeg ikke dratt ut på reiser. I det hele tatt kunne jeg ikke beveget meg et eneste sted på egenhånd. For jeg gjør jo mye mye mye akkurat det. 
Ensom, i betydningen bare meg. Å være ensom betyr ikke alltid å ha det vondt. Kun at den eneste jeg forholder meg til er meg selv. Så, som sagt: Jeg tygde, drakk store slurker soda i varmen og lyttet!
 
Satt der og tygde og lyttet, og tenkte: Jo, det er nok sånn at det vonde og unødvendige kan man neppe gardere seg hundre prosent mot. På den andre siden er det som Stoltenberg sa etter 22.juli:
Aldri naive! Aldri mer 22. juli!
Så har jeg fått med meg, at norske statsborgere igjen er rammet av terrorisme, men ikke på norsk jord. For dem som har mistet noen i Algerie er det 22. juli på nytt. Like meningsløst og bortenfor det tenkelige. Noen har bare tatt noens elskede fars, sønns eller brors dyrebare liv. Under påskudd av at målet helliger middelet. Samtidig leser og ser jeg at kvinner som uttaler seg i det offentlige rom trues på livet kun fordi de er kvinner som deltar i demokratiet. Virkelighetsbildet som er grunnlaget for denslags sjikane forstår jeg ikke. Jeg kjenner det slett ikke. For meg hører det ikke til de norske selvbildene. Det hører til et menneskesyn og samfunnssystem  jeg ikke vil være med på.
 
 Diskusjonen ved nabobordet handlet om terror, og om det med at dersom noen vil noe vondt. Vil noen  ta deg, så tar de deg, sa den ene. Ekstremisme og terrorisme fungerer sånn.
Den ene mente man ikke kunne gå inn i totalovervåkning som konsekvens.
Andre karen stilte seg mer filosofisk likegyldig til hele greia.
Var mer relativist i forhold til virkeligheten. Trakk det lenger ut rundt hva som er virkelig?
Om noe i det hele tatt er? Han var litt der jeg er noen ganger. Man kommer ut av det evige føreksistensen. Så får man ei tid på jorda, for så å gå tilbake til den samme eksistensen.
Bare at da er den etter.  En evighet, et øyeblikk, og så evigheten igjen. Hvorfor være så onde og slemme med hverandre da? Hvorfor skade sine medmennesker i stedet for å elske dem?
Tiden er jo så kostbar. De man møter på vegen så vedifulle.Vanskelig å begripe, men hvem kan egentlig forstå ingenting mens en er her knyttet til tid og rom?
Kort sagt: De diskuterte dette med ondskapen som gjør seg til herre over liv og død.
Undervegs står det ethvert menneske fritt å velge holdning til livet og til døden.
 
Synnøve Sætrum
 
 
 

Det minner til forveksling....

20.januar 13.  Foto: Synnøve Sætrum
 
 
Chiang Mai Mail er den engelskspråklige månedsavisa for byen her i Nord-Thailand. 
Siden engelsk er innenfor det jeg kan forstå er det den jeg forholder meg til.
I går fant jeg en ny utgave på et bord.
Litt annet på trykk enn i Dagbladet eller VG.
Den er lokal må vite, og så er Thailand et godt stykke unna Norge og Europa.
Likevel er noe til forveksling likt stoff.
Verden er stor, men på enkelte områder synes den bli bare mindre og mindre og mindre. Dessverre.
På forsiden vektlegges at ulovlig dyrking av opium er på vei opp, og at Rajabat University vant Miss Chiang Mai tittelen. Premien lyder på 100 000 bath sammen med kronen og utmerkelsen.  
Ok, det er da blitt et visst fokus på dette i hjemlige trakter siste årene.
 Tenker på alle idol- og talentkonkurranser ++++++++....
Det som kalles en spesialenhet som jobber med narkotikasaker har hatt inspeskjoner i grenseområdene. I den forbindelsen er det blitt funnet mange illegale opiumsplantasjer i fjellene.
 Så store som tjue dekar, som er en størrelse man ikke har sett på over to tiår. Noe som er svært bekymringsfullt. Som om ikke det var nok så har politiet beslaglagt 2.6 millioner methamfetamintabletter i områdene rundt her. I tillegg nevnes det at en politimann som ble fengslet for salg av narkotika er pågrepet på nytt med mer. Videre har politiet arrestert fire personer som sammen med en tilhørende bande skal ha stjålet over fjorten biler.
 
På side tre finner jeg en omfattende artikkel om å leve, lære og ri som en ekte elefantfører.
Det kan man nemlig gjøre utenfor Chiang Mai. Hvilket ikke blir noe av denne gangen, men hvem vet hva som hender ved neste korsveg ? Ser både spennende og morsomt ut.
 
Jo, det ligner nyhetsstoffet heime. Selvsagt leser jeg artikler om helse, sport og biler. Endog er her også et horoskop. Kanskje var det bare artikkelen om elefantene som forteller meg at jeg er i Asia.
 
Men nå: Finne en tannlege. Igjen!
Det minner også til forveksling om tilstandene heime, bare ikke prisnivået.
Takk for det, i det minste!
 
Synnøve Sætrum