11 mai 2013

UDØDELIGHETENS ELEXIR

 
Noen dager tilbringes helt og holden i litteraturens verden. 
Nei, mer riktig: Mange mange mange mange av livets timer handler om litteratur. Det mye mer enn noe annet. De siste dagene har jeg brukt konsentrasjonen på "Udødelighetens elexir" og reist sammen med den ungarske forfatteren i over tusen år. Gårdagen var jeg i middelalderen. Denne dagen mer opp mot vår egen tid. Les den, det er i grunnen det viktigste å si. Sjøl elsker jeg den.
 
Den dype kjærligheten jeg nærer til det skrevne ordet får næring så ofte som mulig. Det er så mange bøker å lese, så lite tid og miste. Umulig å rekke alt i løpet av et kort liv, men jeg gjør så godt jeg kan for opplevelser jeg ikke ville vært foruten. Inderlige og dype som disse følelsene for litteraturen er kan det ikke være annerledes for meg. Ofte "detter jeg inn i den" og blir der. Innimellom må jeg med  kraftanstrengelse rykke ut, gå en tur, få i seg noe mat for så å vende rett tilbake til det fiktive universet.
Leve der, mellom permene, mens jeg kjenner meg levende her jeg er. For meg finnes det få sider ved tilværelsen som gir mer mening. Hvordan det skulle vært å leve et liv uten litteratur har jeg vanskelig for å forestille meg. Annet enn at det måtte mangle mye. Mangt og meget blir jeg lei av, eller mister interessen for men aldri litteraturen. Fortsatt god lørdag !
 
 
Synnøve Sætrum