SONG TO THE SIREN...

Let's stick together...

DETTE SKAL VI VITE

 

 

Foto: Synnøve Sætrum

 

 

her er jeg jo

du er der jo

gåter i speil

speil i gåter

er du jo

er jeg jo

 

dette skal vi vite

og bare dette

speil

gåter

 

jeg er

du er

 

Synnøve Sætrum



Om flukt...

Meg... Foto: Synnøve Sætrum

 

 

 

Det er ikke rasjonelt å henge seg sånn opp i været så mye som det er av det rundtomkring likevel. Kulturelt og personlig betinget det der. Er og blir erke norsk, og da er det som om jeg må ned i det der innimellom Utgjort, men likevel et faktum. Jeg øver meg på annet fokus, men likevel...

 Før sa jeg at det ikke fantes dårlig vær, bare klær. Sant nok det, og god innstilling når man lever alle årets måneder her i polare strøk på kloden. Innvendingen nå er at det var før jeg visste om alt det gode værets eksistens under andre himmelstrøk. Før jeg ante noe om andre pulsslag mot fremmede kulturer. Ei høne i et tre, en tempelgård og ei gul munkekappe glimter forbi. Føler elefantens hud mot hånda. Varm, tørr og myk. Jeg ser en unggutt få is fra ei tralle. Kjenner lukta av nygrillet salt fisk. Føler massørens hånd på foten. Jeg slentrer langs ei strand mot Andamanhavet, bader i krystallklart vann. Sandbunnen skinner mot meg. Jeg henger i overflata i samme hav og nyter en levende korall. Fargesprakende fisk lever sitt liv der under meg. Lunsj i skyggen under kokospalmene. Store øgler leter etter rester av kylling. I ei skråning er fluktruten tilfelle tsunami skiltet. Ingenting minner om katastrofe. Jeg er midt i sydhavsparadiset, og vet det forandrer mitt indre for alltid. Tropene med alle sine lyder og lukter. Som jeg elsker det der.

 

 Jeg rykkes ut av tankeflukten og kikker ut gjennom vinduet. Spireaen utenfor er ennå bar. Jeg ser bare bakdøra på bilen min. Råtten snø i skråninga. Ikke mye som minner om paradis. I fjor på denne tiden stod busken i full blomst. Så kan man kanskje glede seg over variasjonen i den norske naturen. Men, jeg greier det ikke helt. Enda jeg har fått kuttet tre måneder av dette lange møtet med kulden. I tankene bøyer jeg meg i støvet for alle dere som har stått i det månedene gjennom. Ja, så fælt synes jeg og kroppen min det er med vinter.

 

Regnlørdag. Grått vårvær. Artsmangfoldet av ungfugler som spiser av maten jeg har lagt ut motsier tankene om at været egentlig minner om høst. Trått er det når jeg sleper meg ut. Kroppen stivner i denne rå kulda. Jeg går mer av plikt enn fornøyelse. Jeg kan ikke annet enn å klage litt. Sånn er jeg når det blir for mye uvær. Flukt, tenker jeg. Flukt for f...! Jeg har bestemt meg. Det blir en tur til biblioteket. Ny ladning lydbøker må i hus. Litteraturen kaller !

 

Synnøve Sætrum