16 august 2013

BEGYNNELSEN PÅ RESTEN AV MITT LIV




Det er slik en sterk morgen her jeg sitter.
Utenfor er det utvilsomt gått over til høst.
Regnet sildrer, noen steder viser bladene det som er nødt til å komme.
Ser det som et bilde på mitt eget liv. Høysommeren er på hell, noe jeg ser på hud og svake striper av sølv i manken.
Ikke dominerende ennå, men det er der som en understrekning av tiden og forgjengeligheten. Siste halvåret har gitt mye til det perspektivet. 
 
Sorg over de som ble borte, takknemlighet for alle og alt som finnes godt blandet med grenseløs kjærlighet til livet akkurat her og nå.
 Mennesker jeg var knyttet sterkt til er blitt borte fra livet mitt siste månedene, og som jeg fungerer tar det tid å åpne for de innerste følelsene.
Tap er smertefullt, sårt og en del av livet.
Når dette som er alt annet enn dagligdags vondt viser seg lukker jeg ned for ei stund.Det er som en beskyttende bryter slås på. Enkelte sider ved livet er for krevende å ta helt inn med en gang.Posisjonen forandrer seg ikke før jeg er klar. Ingen smerte heles uten kjennskap til substansen. 
Bit for bit plukker jeg den ut i lyset.  Ser, kjenner og erkjenner.
 
...
Som ut av ingenting kom den endelig, den store sterke hulken.
Den som for meg, er eneste legende gråten.
Jeg tror ikke man skal skru helt av for alltid  eller fortrenge for godt.
Ut av det kan det komme depresjoner eller bitterhet.
Så nå sitter jeg her og er takknemlig for tårene.
 
Føler meg klar som lufta etter et tordenvær.
 Ser fram til dagen som er begynnelsen på resten av mitt liv.
Det skal bli ei spennende reise...
Du verden som jeg gleder meg.
 
Synnøve Sætrum
 
 
 
GABRIELLAS SÅNG
 
Det är nu som livet er mit
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått


Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bortom orden
Som har visat en liten glimt
Av den himmel jag aldrig nått


Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har
Ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till


Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar


Jag vill leva lycklig för att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag
Jag är här och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans


Jag vill känna att jag levt mitt liv


( Helen Sjöholm)