19 desember 2012

DETTE ALLTID OG DET ENESTE


Foto: Synnøve Sætrum


Du kan vandre langs ei strand ved Stillehavet, eller myse mot sola under parasollen.
Kikke på tilfeldige mennesker fra Europa og Amerika som også nyter jule- og vinterferie i Thailand. Være mottaker av vennlighet og smil, bli knadd og eltet. Få ungdommen trykket inn og aldringen ut av kyndige massørhender. Kokosnøtter lukter helt spesielt godt, og den unge melka finnes bare akkurat her. Ikke visste du at det var noe helt annet enn det søte hvite klisset før du hadde smakt. Hvorfor gjorde du det ikke før? Du humrer. Menneskets beven for det ukjente er banal.

Du tumler rundt på flytende markeder. Ser med et en elefant, og ei stasjonsbygning fra "Killing Fields". Endog både dag og kveld. Spesielt og vakkert også ved gjensynet. Fantasier om Orientekspressen vokser seg kanskje til virkelighet. Drømmene og Tibet og Kina også. En vakker dag sitter du kanskje i Kualalumpur og drikker te, og har bestilt en sterkt krydret rett du ennå ikke kjenner navnet på. Den som lever får leve, og se. Ja, alt dette kan et indre rom romme i løpet av ganske få sekunder. Du ser det, du kjenner det, og du skriver det hjem.Du må bare meddele deg fort og sterkt og forfatter både epost og postkort til den vennen du savner mest akkurat denne onsdagen. Mens du tenker på et vindu du kjenner utsikten fra, trær, en veistubb og ei blokk hjemme. Du kjenner utsikten gjennom alle årstidene. Har sittet mange mange timer der.Delt det viktige i livet.
 Gjør det nå også, selv om du er på den andre siden.
Ydmykt takker du igjen for inspirasjonen. Sender den gode tanken den veien den må og skal.  Menneskehjernen kan være et fantastisk sted. Menneskehjertet med.




Hverdagsopplevelser er likevel de sterkeste.
Dette alltid og det eneste.
De som er livet alle dager. Ei reise til det fjerne østen eller gamle Hellas er krydder.
Noe å reflektere høyt over,  mens du kikker ut av et vindu, noen etasjer opp mens du lever den lange reisen til et annet menneske. Jo, Asia smeller mot sinnet.
Måneder og år derimot flyter som blodet i årene, er det du er på bunnen av alt.


Foto: Synnøve Sætrum


Synnøve Sætrum