Foto: Synnøve Sætrum
Natta har vært ei av dem som gjør det like godt å stå opp og bli ferdig med den. Sove, våkne, svette, fryse og så sove og våkne igjen. Gjennom alle timene. Kroppen er ikke i water og er grunnen til det hele. Jo, det er det du har "betalt for" vil nok noen si. Sant nok. (En er jo ikke uførepensjonist fordi en er frisk og har "valgt det" som blå-brune politikere hevder.) Til slutt rykket redsels- eller smerteskrik meg ut av søvnen for godt. Lyden fra en hund som opplevde sin siste time, eller hadde den "bare" klemt foten eller fått bitt den av? Samtidig gira diesellokomotivet opp og effekten blir et ørens spetakkel. Det er mye støy som slipper inn gjennom vinduer og dører i morgentimene. Høre den bedre da. I det hele tatt ble jeg liggende og tenke litt på hvor annerledes lydene er her i Hua Hin. Lufta er fortettet av lydene fra alle menneskenes sysler til alle døgnets tider. Skulle det komme til å bli helt stille fra motorer, musikkmaskiner eller annet så tar fuglesangen- og tropelydene over. Etter tre uker i Hua Hin kjenner jeg at jeg lengter etter det siste. Et sted med lyden kun fra innsekter og frosker natt- og morgentimer. Selvsagt er dette noe jeg vanligvis gir blaffen i, men når (lett) insomnia rammer forstørres all støy... Kaffe, soda og sushi fyller energibehovet for ei lita stund.
Jeg leser nyheter, kikker litt innom fjesboka, og så åpner jeg Ytringsstedet.
80007 sier telleverket.
Gratulerer ! Gratulerer! Gratulerer!
Skulderklapp og skulderklapp.
Ingen andre som gir meg det, så da får jeg gjøre det selv.
Det er kjempeinspirerende.
Noen må jo like det jeg skriver, men også jeg hadde fortsatt lell.
Skriving gjør godt, og det utvikler.
Selvsagt er jeg oppmerksom på at den slags aktivitet innvikler. Noen ganger så til de grader.
Teksten vil bare rør, og det handler om dama som sitter ved tastaturet og forsøker noe hun ikke får til akkurat den timen eller dagen.Bloggens form har den fordelen at en kan være subjektiv og personlig når en ønsker. Samtidig som det ikke er en motsetning til å kunne skrive lyrikk, noveller eller romaner om så. Bloggen er fri, og den eneste redaktøren er meg selv. Det er litt av et perspektiv.
Selvsagt så jeg Skavlan her om kvelden og "ble kjent med" den unge bloggeren Malala Youzafzai. 16-åringen som ble skutt på grunn av sine meninger. Hun var helt fantastisk å høre på, der hun satt og så enkelt hva det hele dreier seg om. For en stemme, og for et mot. Det er bare å spisse ører og penner. Støtte og aldri noe annet enn støtte disse utrolige unge damene.For det er ikke likestilling mellom kjønnene i verden. Volden mot kvinner har på ingen måte tatt slutt, ei heller i Norge. Selv om vi liker briske oss med lovgivningen. Jo da, for all del: Mye er oppnådd og på det jevne har vi det atskillig bedre enn mange andre steder. Likevel blir kvinner fortsatt slått i hjel i sine hjem og utsatt for mye annet som kun handler om nedvurdering av kjønnet...
Og: Nei, det er ikke religionsfrihet, åndsfrihet eller ytringsfriheten som råder grunnen.
Dessverre er ikke verdenssamfunnet krig-,terror- sult- og sykdomsløst. Stemmene som minner om dette trengs sårt i det offentlige rommet.Jeg har fått mange rosende ord gjennom tiden med Ytringsstedet, og takker for dem. Noen kritiske kommentarer også. Når de er saklige er det fint, men følelsesutbrudd i kommentarfeltene redigerer jeg vekk. Naturlig nok for meg. Ved et par anledninger er jeg blitt truet på en måte som om jeg hadde vist hvem som stod bak hadde jeg anmeldt det. Selvsagt er disse utgytelsene levert av anonym. Feigheten synes å høre med når noen skyter spurv med kanon.
Jeg under meg selvsagt fortsatt over at oppslagene i USA er så mange, det samme gjelder Russland, Tyskland og Ukraina. Hadde vært fint med en og annen kommentar innimellom. Hint hint hint!
Klokka er blitt nesten ti her. Dette er ikke på noen måte blitt en nobeltekst, men jeg har nå fokusert og tenkt litt på annet enn min egen navle. Noen vil like det, andre ikke. Det kan jeg leve godt med.
Synnøve Sætrum
