KAEN PHED PED YANG



No

Over meg har eg ein kveldshimmel
full av drivande skyer,
Solens Eventyrslande.

Utbreidd for mitt syn
ligg eit stort landskap
under vekslande spel
av lys og skugge.

Somt i landskapet er klart synleg.
Anna ligg i skugge.
Skulle gjerne sjølv
dytte meir inn i skuggen.

Men nei.
Lat lyset løfte fram
også det ein ønskjer ikkje var der.
Alt var livet.

Kva er stort, kva er smått no?
Klarast i minnet
står tider og stunder
da ein heilt og fullt
kjende ein var til.

(Halldis Moren Vesaas, frå Livshus, Aschehoug 1995)

 

 

Angsten krydrer livets saus.

Reiseforventningsangst.

Flyskrekkangst. Klamresegtilåkontrolleredetenslettikkekankontrollereangst. 

Ei stram klo i bryset.

Hyperventileringspust.

Hjertebank.

Fysisk og psykisk uro. 

Undertegnede er sterkt til stede i livet og tiden.

Kom maktesløshet og treng deg på her skal du motstand finne!

 

  Gi seg ende over.

Gå i kne.

 Smake på de sterke sidene av livet.

Kaeng betyr 'med krydret saus'.

Typisk thailandsk rett som tjener som basis for et utall mer avenserte retter jeg ikke har sjangs å huske navnene på.

Hjernen blokkerer aldri så lite.

 Forventningshukommelsen husker at det smaker.

Kaen phed ped yang har opprinnelsen i midten av Thailand. Smakstilsetninger er chilipepper, nam pla og koriander.

Fugl, svin eller oksekjøtt er med sammen med risen og noen ganger hardkokte egg.

Det smeller mot ganen, og svetten pippler ved tinningen.

Ter seg som angsten på sitt sterkeste.

Begge binder øyeblikket, men svinner hurtig med skyggene.

Til sin tid og sitt sted.

 

Ka Phun Kaa !

 

 

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=lQMgVC0ByCQ&feature=related

 

 

Synnøve Sætrum

Å LA DEN EN HAR KJÆREST FLY...

 

-Du må slippe taket!

-Du må slutte kontrollere !

-Du må tillate den aller kjæreste benytte vingene sine og fly selv!

 

Ja, det sa min kloke venn og så alvorlig på meg. Det var sant, og det hadde ikke slått meg på den måten. Jeg vet ikke hvordan andre har det sånn helt eksakt, men tenker jeg ikke er så spesiell i denne saken heller. For det handler om å være mor til godt voksne barn og la dem leve sitt eget liv uten bekymringer for hvordan de har det, hva de gjør eller ikke gjør og så videre.

 

-Du må klippe navlestrengen!

 

Vel, bokstavelig er det ikke for akkurat det skjedde flere tiår tilbake i tid, men jeg skjønner hva hun mener. Hvordan vet jeg ikke riktig enda, men jeg vet samtidig at jeg stoler helt på at arvingen kan fly. Er voksen, fornuftig og på alle vis et skikkelig menneske.

I denne bekymringssaken er det mor som er umoden.

Jeg visste ikke at det lå så til de grader i min natur å være mor med alt det det medfører.

Men, sånn er det:

Å være mor er det viktigste i livet.

Ingenting kan måle seg opp mot det.

Morsrollen er med en hele livet, og kanskje er den vanskeligste delen ved den nemlig å la den kjæreste en har fly...

 

Ha god søndag.

 

Synnøve Sætrum