Lastet fra nettet. Arnon Favila/AP
What the fuck?
Det er rart dette med avsender og mottaker når en kommuniserer.
Det er rart dette med avsender og mottaker når en kommuniserer.
Jeg tror ikke selv jeg har skrevet at det var nevneverdig synd på meg når jeg skrev om naturkatastrofen i teksten "Tyfonen Haiyan" her for leden dag.
Teksten handlet heller ikke om hvorvidt nordmenn befant eller ikke befant seg i øyet.
Hvorfor noen velger å misforstå budskapet totalt vet jeg ikke.
De om det.
Herfra kom og kommer bare beskrivelser av hvordan det opplevdes å være i utkanten av øyet.
Veldig i utkanten, og at jeg mens vinden og regnet raste forbi i timevis utenfor her tenkte mye på hvordan det måtte være for dem som ble rammet på Filipinene og andre steder.
Så vidt jeg leser treffer uværet i Vietnam, og hva som skjer der vet jeg heller ikke.
Vet bare at jeg håper på at Haiyan snart mister pusten, og at det ikke skal bli enda flere døde igjen etter supertyfonens herjinger... Som er helt grusomt for dem som rammes.
.jpg)
Nå vet både jeg og andre som leser og ser nyheter at tusenvis er døde.
Ufattelig mange har fått hjemmene sine rasert og ødelagt for godt.
Hvor mange som er skadet vet man ikke.
Hvordan det er å miste absolutt alt kan bare den som gjør det fullt ut forstå.
Dessuten leter tusenvis av mennesker etter sine under pinneved og i andre ruiner.
Det meldes om tsunamilignende bølger som har slått inn over land.
Et inferno av skrekk og gru og død.
Det er tragisk og forferdelig og grusomt.
For det handler om konsekvensene for menneskene som er rammet.
Pus foran ei brukket grein etter blæsten her i Hua Hin. Kun ytterkanten, som sagt.
Foto: Synnøve Sætrum
Jeg er ikke klimaekspert, men tanken om at dette har minst et bein i den globale oppvarmingen er nærliggende informasjon jeg tror stemmer. For meg synes det som om det ekspertene begynte å forklare oss for et godt tiår siden er i ferd med å skje. I nord merker vi ikke så mye til det enda.
Men her hvor kloden krummer mest har menneskene fått store utfordringer å forholde seg til.
Håper verdenssamfunnet er seg sitt ansvar bevisst og hjelper ofrene massivt.
Ikke glemmer det når blitzlampene slukker og nyhetsstrømmen stilner.
Synnøve Sætrum
