22 april 2011

Å være akkurat der du skal være...


Høvåg 22. april 11 Foto: Synnøve Sætrum

De smelter som dugg for sola, minnene om Sørlandet med enorme snømasser bare for en måned siden. Over,  finito og slutt, og det fortere enn man kunne ønsket seg i de villeste fantasier. Det er så deilig her nå at man kunne tro seg værende på helt andre breddegrader. Bjørka grønnes så det suser.
Noen frukttrær har tatt litt av og gitt seg blomstringen i vold.
Kanskje vel tidlig, så vi får krysse tærne for dem.
Vakkert er det likevel. Tipper bøka viser klærne snart også.
Hestehov.
Hvitveis.
Blåveis.
Smørblomster, de har antakelig tatt litt av noen av dem også.
Strandnelliker og noen andre jeg ikke vet hva heter.
Lupinane har stukket hodet opp av jorda.
Det er så man knapt kan...
 Sitte utenfor tidlig om morgenen. I solveggen er det over 30 +... Lunt og godt. Kaffen smaker nesten som om man satt på ei gresk øy eller noe, og det er bare velstand. For oss som er klimaflyktninger er dette som bestilt, og jeg tipper det er det for de andre sørlendingene også. Sein påske og tidlig vår.
Det kan ikke være stort bedre.
Nesten sommer i april.
Stille smeigedager.
Noen av dem sammen med den vennen man setter høyest i tilværelsen.
Ikke sikkert han forstår det, men han er ved siden din likevel.
Kjærligheten har så mange uransakelige veger, og det er bare å ta i mot...
Å leve det er bare kjærligheten...
Den stille uka, og så så stille og idyllisk den er blitt for oss som lever her...
Ikke sagt for å terge noen nordlending som snør ned.
Ei heller et vondt ord om skispor på solfjellet, men man legter ikke særlig mye dit nå om dagene...
La det være for de som liker det bedre enn bølgeskvulp og solskinnsberg.
 Sympatien er total, men for en lykke at slikt ikke vederfares disse strøkene akkurat nå.
Hvordan skulle det gått? Antakelig ikke i det hele tatt.
Høvåg i lett morgentåke denne langfredagen, som var akkurat så lang som man kunne ønske.
Det kom seg, og ble nesten sommer på bergene. Torsken biter igjen, og seilbåter passerer stille.
Enda er ikke motorbrølene fra alle fartsmaskinene øredøvende ved Kvåsen.
Stort sett høres bare måker og kråker.
Litt flau vind i buskene, og ellers bare den store stillheten.
Det er så man ser for seg den store dikterens inspirasjoner der ute på knattene. 
Markus fiskeren kommer så nær.
Heldigvis finnes steder man ikke kan komme til verken med båt eller bil. Gjelder bare å sondere seg fram til dem i riktig tid. 
Det handler om å være akkurat der du skal være... 

I blomst 22. april 2011  Foto: Synnøve Sætrum

Ha fortsatt nydelig påske...

Synnøve Sætrum