08 januar 2012

8.januar 2012


En søndag i livet kan være forskjellig.
 Hjemme hos meg selv betyr den som oftes lang morgen med mye kaffe før jeg enten skal på tur, eller på besøk. Noen få ganger kommer noen til meg, med et hederlig unntak.
Takk og pris for sommerveger og tohjulinger, sier jeg og er lykkelig for at det før eller siden går mot vår også der hjemme. Likevel kjenner jeg gufset av vinter bare av å lese 'oppdateriner' på fjesboka.
Når folk begynner snakke om vårfornemmelser i januar, da er snøen i vente.
Sånn har det i alle fall vært de siste fire årene.

Nei der spora jeg av. Det var det der med manglende spontane besøk.
 Om det skyldes at jeg bor så langt vekk fra byen, eller er så singel vet jeg ikke.
Antakelig er det ikke noe spesielt med det.Jeg hører at både lundskråger og justvikinger savner et uventet pling på døra de også. 
  I Sør-Norge flyr man ikke rundt på besøk ubedt, eller spontant. Men, kanskje det blir en annen dans nå når en oppfordres til å bli gode "nabokjerringer".
Eh, nei vel nei, det var digitalt han mente Jens.
Så da blir det vel å fortsette sittingen ved hver sin pc i blokk etter blokk, rekkehus etter rekkehus,
eller villa etter villa. Det sitter jeg altså foran skjermen og tenker på her i Hua Hin rett før jeg tar kvelden fra denne søndagen. Rart med det som dukker opp når man tar et så realt skritt til siden som det jeg har gjort denne vinteren. For å si det som jeg har sagt det før så kjenner jeg ikke et eneste sted noen plager ved at det er sommer hver eneste dag. Det er bare deilig. Her i Hua Hin tipper jeg gradene ligger sånn rundt 26-27, og det er i grunnen perfekt. Vi er hjertens enige om det reisefølget og jeg.

Hm.. Spontanbesøk eller ei... Jeg har alltid savnet Nord-Norge på den måten, men jeg har nesten aldri savnet mørketid og snøskuffing. Derfor blir jeg i sør. Jeg er endog slik skrudd sammen at jeg synes det er for mye mørketid og snømåkking der også, og prøver på noe annet. Ergo sitter jeg her. Har nettopp sett "Monarkiet" på NRK og ler godt hver gang.
 Her i Siam hadde vel denslags blitt oppfattet som grove majestetsformærmelser.
Vel, jeg er glad jeg er norsk, men står over monarkidebatten her og nå.

Hm.. det var altså denne siste søndagen i Hua Hin jeg ville si noe om.
Jeg våknet seint, og ble sittende og drikke kaffe i skyggen utenfor.
Tror ikke vi kom avgårde til frokost før rundt 11. Sein frokost med andre ord. Det blir det når man både skal dusje og ordne bussbillett til Chiang Mai onsdag morgen først.

Siden var jeg på kjøpesenter.
Et stort et som het "Villa Market".
Lokalbussen sørover setter en av der, eller man kan ta en tuk-tuk om slik transport synes for trang.
Jeg synes det er en opplevelse i seg selv.
 Samtidig som det er en meget billig og behagelig måte å få sett seg rundt.
De lokale bussene stopper på tegn uansett hvor det er hen.
Men, har man sett et kjøpesenter har man sett de alle. Ikke noe 'must' å ha vært der.
For sånne som meg holder det i lange baner med de lokale mer 'primitive' markedene.
Liker mye bedre surret og blandingen av alskens enn den rene komersen.
Så jeg ble ikke særlig klokere eller tingbehengt.
Mye og mangt kan sies om meg og mine krav,men jeg er rimelig billig å ha med på butikk.

Thailand er et moderne land, og den ene etasjen (som var gedigen) rommet bare mobiler og flatskjermer av ufattelig antall. Jeg snudde i rulletrappa.
Dessuten trenger jeg strengt tatt ikke noen flere klær.
Jeg har visst så det holder for koffertlivet.
Shopping har aldri vært min sterkeste side.
Ikke at jeg har tenkt jobbe intenst for å endre på det heller.
Antar jeg kan leve et godt liv uten å være shopoholiker.
Det var mye surr og mye tang og ting som jeg verken trenger eller hadde plass til å bære med meg. Ikke fikk jeg kjøpt nytt fotoapparat heller.
Men, kanskje det kommer ved neste destinasjon.
Slett og rett så ble det for overveldende.
 Akkurat som heime.
Det vanlige er at jeg orker tre, i høyden fire butikker og så er jeg skutt og ferdig med det for mange mange dager.



Derimot så er det sånn at jeg orker timer med massasje.
 Denne senettermiddagen la jeg meg rett ned og mottok hele to.
 Thai-massasje er fantastisk når massøren vet hva han/hun holder på med.
 Da er det bare så utrolig livgivende og foryngende.
 Man føler seg rett og slett som et nytt menneske i det en reiser seg fra madrassen og går ut døra.
Denne søndagen var jeg hos en helt fantastisk mann. Ikke bare hadde han varme hender, han hadde også varme føtter. Jo, de bruker beina også til å massere med, for den som ikke vet det.
Slektskapet med yoga er påfallende for den som har vært borti det.
 Jeg har lest meg til at thaimassasjen kom fra India.
bestemt ble metoden plukket opp av thailandske munker på misjonstur.
Massasjen er basert på oppfatningen om at det går usynlige linjer av energi langs kroppen.
Paralellene til indisk yoga som hevder at livskraft og energi fordeles i kroppen langs syttitotusen energilinjer. Når man har opplevd både yoga og thaimassasje merker man godt at noen av strekkøvelsene ligner på hverandre. Likevel merker man godt at massøren bruker press eller trykk for å løse opp blokkert energi langs linjene. Noen ganger gjør det litt vondt, men oftest er min erfaring at jeg blir meget avslappet og nesten sovner etter som stress og muskelstivhet bare blir knadd vekk.
Akkurat i ettermiddag fikk jeg følelsen av å bli fratatt en masse gamle spenninger og frustrasjoner.
God massasje virker sånn.

På de fleste stedene jeg har vært brukes ikke noe bord. Man ligger på en tynn madrass på gulvet mens massøren bruker tomler, armer, albuer, knær og føtter. De både krabber på kryss og tvers over en, og noen ganger kryper eller går de på meg. Jeg visste slett ikke at massasje kunne være sånn. Det eneste jeg kjente til var egentlig gamle og litt yngre griser's skitsnakk om massaje med 'happy ending'. Da er det ikke det jeg snakker om som er tema. Når sånt kommer opp lukker jeg ørene.
Man beholder med andre ord klærne på. Klesdrakten er en løssittende thai bommulsbukse og trøye som man skifter til. Det passer utmerket med tanke på de trykk- og strekkteknikkene som brukes.
Som jeg har opplevd det avsluttes massasjen med en hel serie av strekkøvelser der massøren vrir og bøyer kroppen bak, forover og sideveis. Veldig effektivt.
At det lindrer skulder- og ryggplager er det ingen tvil om for min del, forutsatt at massøren kan sitt fag. Hodesmerter og anspenthet blir vekk. Sånn som denne seinettermiddagen føltes det som om store mengder gamle spenninger av ymse slag bare rant ut av kroppen. Det er nesten slik at man blir rørt til tårer noen ganger. Det er ulike meninger om områdene thaimassasjen virker på. Noen mener at den i tillegg til å løse opp blokkert enegi har spirituelle elementer ved seg. I eldre tradisjon ble det avsagt bønner for å bygge opp meditativ atmosfære ved starten av massasjen. Dette for at massøren skulle føle spenninger og blokkeringer ved det enkelte individ.
Det hevdes at om denne delen av massasjen utføres skikkelig vil den gi mottakeren indre ro og harmoni, samt åpne for spirituell dialog mellom utøver og mottaker.

Jeg skal ikke uttale meg bombastisk om det siste. Det eneste jeg vet, er at når jeg befinner meg under hendene til en som kan faget er det en utrolig nærende opplevelse. Etter hvert klarer jeg rimelig fort å skille ut det som er humbug. Jeg har sogar stoppet et par tre seanser ganske radig, fordi jeg vet massøren ikke kan det hun/han gjør. Den typen massør kommuniserer ikke med min kropps blokkeringer, og kan i værste fall skade meg. Så da står jeg over. Jeg har til og med lært meg å gjøre det med et slags smil siden jeg er i 'smilets land'.
Massasjen jeg fikk denne ettermiddagen kjentes så absolutt ut som en behandling av det slaget jeg skulle ønske vi hadde tilgang til på blå resept heime. Berøring er helbredende på så mange vis.
Denne ettermiddagen vederfartes erfaringen meg en ganske alminnelig søndag i Hua Hin.

Synnøve Sætrum