Ordet takk dekker bare en brøkdel...

Når noen en er glad i går ned for telling opptar det tanken ganske mye.

Jeg forsøker sende så mange gode tanker, styrkende tanker, oppløftende tanker deres veg som mulig. Om telepati egentlig finnes har jeg ikke kunnskaper til å godta helt, eller benekte.

Men, jeg har kjent gode vibber på kroppen mer enn en gang, og jeg har vært med på det der med at et menneske som står meg nær tar kontakt akkurat i det øyeblikket jeg tenker på det.

 Så hvem kan egentlig si om det bare er tilfeldigheter?

Det er jo så mye vi ikke vet om menneskehjernen og om energier. 

Jo lenger man lever, jo tydeligere blir det at man ikke vet så mye, eller har nevneverdig kontroll over noe som helst. Øyeblikket i dag er det som er. Alt annet er bare abstraksjoner i fortid eller framtid.
Jeg får øve meg i å oftere gi uttrykk for at jeg er glad i medmenneskene omkring meg.

 Noen betyr riktig riktig mye, og jeg uttrykker det alt for sjeldent.

Det er jo litt dumt, siden jeg midt oppi det hele vet det har betydd enormt mye at mine medmennesker uttrykker omtanke for meg når jeg sliter, og også sånn til hverdags når alt er i water. Hvis jeg ikke hadde vært noe for noen ville det hele kanskje kommet til å synes ganske så meningsløst.

Her reflekteres det en del over at man er kommet i skavank- og sykdomsalderen.
 Det store daglige øvelsesprosjektet er å være takknemlig for det faktum at man er alle dager.
Enda mer takknemlig for de nære menneskene som finnes. Jeg tenker jeg alltid vil ha dem i min nærhet, at de aldri må bli syke eller borte. At det hele ikke skal være forgjengelig, for når jeg stikker fingeren dypt i jorda, evner å skrelle vekk bagateller og distraksjoner så er det de nære medmenneskene som er greia. En enkel sannhet som noen ganger forsvinner bak fjell av materielle ubetydeligheter, og bekymringer over ukontrollerbare sider ved tilværelsen.
Medmenneskene er alt, alt det andre nada.

Uten dem er man lite eller ingenting.

Så: 

'Jeg finner ikke ordene for det din tilstedeværelse betyr for tilværelsen min. 

Ordet takk dekker bare en brøkdel av det du er for meg, så du skal ha så uendelig mange slags takk for at du er du, og at du går veien sammen med meg'.

Synnøve Sætrum


...og så et kjempestort god bedring til deg som ligger nede for telling akkurat nå...