KATA BEACH & SNARLIG STRANDPAUSE....

 

Kata Beach her, med løfte om snarlig strandpause...

Jeg er ikke i Bangkok.
Ikke har jeg tenkt meg dit med det første heller.

Avblåste den tenkte turen dit.
Det er ingenting som står om livet for meg, så jeg blir i roligere strøk av landet.

Akkurat nå står tv og durer.

Channel News Asia rapporterer fra regjeringsbygget hvor protestene tar seg opp ved at demonstrantene forsøker ta seg inn gjennom porten.

Jeg kjenner ikke alle detaljene i denne striden, men har fått med meg at siste demonstrasjonsrunden startet med at regjeringa, i oktober, foreslo amnesti for personer dømt for politisk relaterte lovbrudd mellom 2006 og 13. Noe som ville gitt x-statsminister Thaksin mulighet til å komme tilbake til Thailand uten å måtte sone.

 

Demonstrantene ledes av tidligere visestatsminister Suthep Thaugsuban, som mener Thaksin egentlig styrer landet fra eksil, gjennom søsteren.

 Regjeringstilhengerne har stoppet demonstrasjonene etter at menneskeliv er gått tapt.

Motstanderne som nå står utenfor regjeringskomplekset krever regjeringens avgang og at ikke-valgt folkeråd skal styre landet fram til forholdene måtte ligge til rette for nyvalg....

Statsminister Yingluck Shinawatra nekter å gå av.

Der står saken pr. nå...

Den kommer helt sikkert til å få en eller annen fortsettelse.

Kata Beach, Phuket 2.des 13  Foto: Synnøve Sætrum

Jeg bor ved Kata Beach på Phuket, og i morgen drar jeg videre.

Skal ha solstrandpause.

Kjenner på meg at det skal bli aldeles utmerket for ei stund.
Siden skal jeg til mer grisgrendte strender før det blir byliv i nord. 

 

Reisen så langt er reisen så langt. Både i bokstavelig og metaforisk betydning.

Nattemørket har falt på, og jeg sitter og lurer på om jeg skal ut til en pizza, massasje eller pedikyr. Eventuelt ta alt det der en annen dag i stedet. Bare bli her.

Har visst ikke hatt en aften i heimen siden Hua Hin.

Mens jeg gjesper slår det meg at jeg er femtien ikke tjuefem.

 

Jeg tenker på engler og adventstid som er kjempefjernt her jeg ligger.

Englene er ikke så fjerne, siden jeg har lest Knausgård for ikke så lenge siden, men adventstida er.

Ser på fjesboka at det er i gang, men for meg er det tredje gangen jeg er hjemmefra i desember.

Da blir snø, kulde og juledekorasjoner fjerne. Selv om kjøpesentrene her setter opp juletrær. Utenfor dette gjestehuset er det dekorert med mange julestjerner(i naturlig kontrafei..).

Tropeklima er tropeklima.

Sol er sol.

Strand er strand.

Stillehavet er Stillehavet.

Kokospalmer, gresshopper og en ihjelslått Kobra noe ganske annet enn julebord og skrapekalendere.

 

Jeg bor på Kata Time Guesthouse.

Selv om dette gjestehuset ligger noen gode steinkast fra stranda er det verdt å nevne. 

Tar ti minutter å gå. Ikke noe for rullestolbrukere, men for alle andre er det bra.

Rommene er utmerkede når de er vendt mot baksiden vel og merke.

Litt mye trafikkstøy mot forsiden.

De har ikke mange værelser på herberget, men det er ikke fullt.

Booking. com opererer med døgnpris 1400 bath(i anledning høysesong fra 1. desember)..

. Vel, oppsøker du Ying selv er den til å forhandle om.

Jeg bor for 600 bath hvilket er svært god valuta for pengene.

Her er rent og pent. Badet er godt, og de ansatte supre.

Det går an for ei dame som reiser budsjett.

Helt sikkert for andre også.

Dette er absolutt av de bedre stedene jeg har bodd.

Jeg har telefonnummer til henne om noen skulle være interessert.

Bare å spørre så skal jeg få sendt det.

Kata Time Guesthouse. Foto: Synnøve Sætrum

 

 Helsereisa har vart i snart to måneder.

Ikke beveget meg så mye som jeg tenkte da jeg dro, uten at det spiller noen som helst rolle.

 Oppsummeringen så langt er at jeg har det godt.

Jeg er heldig som er så frisk til å være så sjuk, og jo jeg tillater meg å understreke det enda en gang.

Ei god venninne sier ironisk:

"Man får finne seg sykdommer en kan leve lenge og godt med"..

 Når en først har fått noe så er det stor takknemlighet knyttet til å ikke oppleve et smertehelvete hver eneste dag. Nå mener hun også at man ikke får kroniske sykdommer frivillig. Bare så det er sagt ! Deri alvoret.( FrP-politikere av ymse slag mener jo en velger frivillig... Huff for et menneskesyn.)

Thailand med varmen gjør meg godt.

Det er spennende nok å "bare" være.

Kanskje jeg til og med har hatt englevakt et par tre ganger jeg har glemt trafikken jeg beveger meg i daglig.Oi, du må skjerpe deg, det der var bare så vidt ! Så har jeg takket min høyere makt for at det ikke var tida enda og selvsagt skjerpet meg alt jeg kan. Ønsker slett ikke å bli overkjørt.

Det er 2. desember, og i går 1. desember var det  verdens AIDS-dag.

Jeg leste om dobling av barn som dør, om denne sykdommen det på sett og vis er blitt så stille om Verden teller fortsatt 35 millioner HIV-positive og AIDS-syke.Mange flotte mennesker er blitt borte i løpet av tiårene som er gått.

 

Kata... Foto: Synnøve Sætrum

 

Kvelden 2. desember ser jeg at det blir dårlig med dreisen på denne teksten. 
Jeg kjenner meg litt utilpass og halvkvalm.
Kanskje brygger jeg på noe, eller kanskje trenger jeg bare ei lang og god natts søvn.
Eller så skulle jeg ikke spist av den kyllingen der ved stranda.
Så bra ut, men smakte ugg. Risen også. Jeg liker ikke kokt kylling det er nå det ene, det andre skal jeg ikke gå nærmere inn på. Når det gjelder salmonella er dessverre erfaringen at mikroskopiske mengder skal til for å dra i gang et gedigent helvete...

Smakte forferdelig rett og slett. Foto: Synnøve Sætrum

 Nok om det...
Over til noe hyggeligere.
Skulle jeg oppsummere året så langt vil jeg si:

Det har vært godt, det har vært bratt, det har vært vondt, det har vært spennende og det har vært hvile. Det gode kom til meg gjennom familie og venner. Noen venner som hadde noe som fristet.
Ikke materielle ting, men tro. Det tiltrakk og gjør det fortsatt. Det er godt å finne hvile i tro. Kjenne seg hjemme i noen enkle læresetninger. Tro på krefter større enn seg selv. På verden og livet.Godt er det å slippe være størst, ha alle løsningene og ideene. Det er en lettelse å få overlevert det generasjoner av mennesker før meg har visst helt vederlagsfritt...Ensom er jeg ikke mer, selv om jeg reiser alene.Tro gir mening dypere en det øyet umiddelbart registrerer. Et livsinnhold større enn meg selv. . .

Mer skal jeg ikke si fra Kata Beach. Det er nok for i kveld.
Søvnen banker på, og i morgen reiser jeg videre.

Denne H ?  Foto: Synnøve Sætrum

 

Ha fortsatt god mandag.

 

Synnøve Sætrum