17 april 2010

Askeskyer...


Jeg har fått et nytt ord i ordlista: Askesky!
Godt sitter jeg, og urolig er jeg slett ikke denne dagen, selv om denne nærmer seg Moskva. Det går helt fint for meg, og ganske sikkert helt fint for Russland også. Sånn rent bortsett fra flytrafikken da. Om ei ukes tid er det meningen jeg skal rette nesa mot Egeerhavets strender og jeg vet ikke om flyet går. På den andre siden stimulerer denne vulkanen fantasien og tanken en smule. Aldri så galt at det ikke er godt for noe…

Det er ikke en uvant situasjon ikke å vite. Det er jo ikke stort jeg som menneske vet, annet enn dagen og timen i dag, og at en gang er det slutt.

Så her handler det om å bevare sinnsroen enda en dag. Vulkan eller ikke vulkan. Jeg vedgår at det kan være ei utfordring for den nyhetslesende og seende, men pytt pytt. Den store dragen brummer og spytter røyk. Flyene står godt på bakken helt uavhengig av hvorvidt jeg eser meg opp eller ikke. Ikke en gang en Obama kan endre dette. For meg er det fortsatt noe som heter ansvarsplakat når det gjelder media, men kanskje den slags er gått av moten for lengst? Det kan se sånn ut. De oier og bærer seg ganske betydelig om dagen. Ta for eksempel Dagbladet denne lørdagen. Sjokktyper over det meste av forsiden meddeler om forskernes frykt for ”gigantsmell og megautblåsning” i Katla. ”Monstervulkanen” har alltid fulgt opp med utbrudd, selv om det ikke sees noen tegn akkurat nå.

Enda jeg nå tilbys å følge vulkanen direkte på nett, dog ikke med garanti for spennende handling som det står under linkene til kameraene. Bingo! Det er akkurat der det ligger ser det ut til. Spenning. Drama. Realityshow. Nyhetstid. Sa jeg nyhetsjippo? Ok, enorme naturkrefter er ikke det, men for meg ser det nå ut som det samla pressekorpset ”smir mens liket er varmt”.

Jeg hvisker med siste pust av min stemme: Vent og se!
Spekulasjoner og skrekkscenarier har vi sett en del av de siste årene, uten at verden i realitetene har gått av hengslene av den grunn. Mediene har hatt nok av frykt å balsamere folk i.
Lite beskjedenhet er vist i så måte, eller var det aktsomhet det het?

Selvsagt får et utbrudd muligvis enda flere konsekvenser. Naturkreftene har alltid påvirket mennesket,det er jo faktisk de som er sjefen om noen skulle glemt det. Naturen vinner alltid! Men, jeg nekter å være med i ”frykt og katastrofekoret”. Selv om turen min til Rhodos skulle bli kansellert.
Jeg innser klart mine begrensninger i forhold til ildsprutende "drager". Jeg er maktesløs akkurat som Island, John Cleese, Bård Solhjell, Jens Stoltenberg og Kong Harald.
Time will tell, og som kjent går den ikke, tiden, den kommer.

Så jeg spiser mine jordbær fra Portugal i vissheten om at det blir som det blir.Poenget med å ta ei ny "tåketid" på forskudd ser jeg ikke. 
Samtidig tenker jeg på hvor godt jeg har det akkurat her og nå i min lille verden. Da jeg våknet etter luren min satte jeg på kaffen og kjente meg glad ...
Det er ingen selvfølge å slå på pc og radio.
For ikke å snakke om å kikke på fuglene på vinterens kokosnøtt utenfor.
Vinteren er over, og festen er i gang.
Meiseboller er sikkert godt for nyklekkede unger, så jeg skal henge ut noen flere av dem.
Naboens kattunge skal jeg mildt vise bort om den prøver seg.

Askeskyer eller ikke askeskyer!

Synnøve Sætrum

Å kjærlighet, åh rene dype kjærlighet, vær her, vær nu, vær alt.
Verdener oppløses i din feilfrie uendelige utstråling,
skrøpelige, levende blader brenner med deg sterkere enn kalde
stjerner:
Gjør meg til din tjener, ditt åndedrett, ditt innerste.

(Rumis)