Å kjærlighet, åh rene dype kjærlighet, vær her, vær nu, vær alt.

Verdener oppløses i din feilfrie uendelige utstråling,

skrøpelige, levende blader brenner med deg sterkere enn kalde

stjerner:

Gjør meg til din tjener, ditt åndedrett, ditt innerste.

(Rumis)