For det meste er jeg godvenn med livet mitt.
Det er enkelt å ha det bra som jeg har det, singel og sånn.
Baklåsen er nesten fraværende. Noen helgekvelder uten selskap synes jeg likevel det er heller traurig. Følelsen av jeg er den singleste og ensomste i verden er dominerende, og undertegnede er i det hele tatt sutrete og bortskjemt. Helt ute av perspektiv og fokus.
Sånne kvelder går jeg rett og slett og legger meg, og gleder meg til en ny morgen.
Søvn er god medisin.
Alltid handler det om hvor man fester blikket. Du blir det du ser.
Sol fra skyfri himmel. Det lover godt for dagen jeg begynte livet mitt i for et par timer siden. Fædrelandsvennen lå trofast i postkassa, og jeg konstaterte igjen at lufta er kjørlig og klar. Det er høst.
Jeg er krystallklar for eventyret som kommer de neste ukene.
Så heldig jeg er, som kan nyte friheten, sette pris på uavhengigheten, og vite det er muligheter hvis jeg vil.
Synnøve Sætrum
