LORRY

Kunne hodet mitt henge
på veggen her, mellom elgen og hjorten,
med en nytent pipe i munnviken,
da ville døden vært god,
kanskje er pianoet ustemt
og kelnerne degoer uten oppholdstillatelse,
men jeg er velkommen, ubarbert
med mine arbeiderklassemanerer,
mine ti vimsete venninner,
min halvåpne buksesmekk,selv når jeg raper etter fårikålen
og slurper i meg bokkølet,
kunne jeg dø her, ville hjertet
stanse fullt av lidenskap,
mitt språk tilhøre kunsten
å overgi seg til nytelse,
aldri mer være barbar

(Øystein Wingaard Wolf)

Hva våren gjør med meg…

(Velkommen på plattingen når snøen er vekk... Foto: Synnøve Sætrum)

Så sitter jeg med dagens tredje eller fjerde kaffekopp. Våken igjen, og sakte tassende rundt i joggings, nattkjole og kofte utpå. Sovehår og soveansikt.
”Lekkert” avslappede.
Det er ei lise med god tid på kvisten av morgenen.
Jeg liker mer enn enormt godt denne biten av dagen.

Ville ikke trodd det den som kjente meg på den tiden jeg satt fast i tidsklemma.
”Ikke si stort, og i alle fall ikke presenter noen verdensproblemer før jeg har fått opp øynene”, var mer gjennomgangsmelodien. Jeg var urokkelig på det punktet. Betraktet det som skilsmissegrunn og ugyldige avtaler stuptrøtt som jeg alltid var. Intet ante jeg om at livet var forandelig,at jeg skulle komme til å sove godt og nok de aller fleste av årets netter, og at jeg en gang skulle få tid og ro til å fintenke over det meste i tidlige morgentimer.

Da jeg trakk gardinen til side på soverommet denne morgenen satt den lille søte pusen til naboen på trammen(som for øvrig ikke er katte-avtrede for noe som helst i snøfri tilstand)…
Den kikket på meg med store nydelige kattungeøyne og la hodet på skakke.
Jeg smelter fortere enn snøen av sånt. Alle fordums tanker om bøtter med vann i hodet og annen mislykka katte-pedagogikk forsvant som dugg for sola. I stedet begynte jeg nesten å male: ”Lille kattepus hvor har du vært? Hei lillepusen”, og mens jeg åpna døra: ”Pssssss…. Så fin lillepusen”, utstrakt hånd mot skapningen også. Den kom og den malte for meg. Jeg klødde bak øret, og jeg fotograferte.

(Morgenlykke på trammen. Foto: Synnøve Sætrum)

Ei herlig lita stund som gjorde starten på dagen til et under.
Slikt er hva våren gjør med meg.

( Synnøve Sætrum)

Om Gud

Mamma ville gjøre meg
til Guds sovende sommerfugl
som verken kunne gripe eller begripe,
sydde meg inn i en kokong av lin,
ga meg store, sørgmodige vinger
som bare kunne blafre ved andakt,
et hus å sove i med bilder fra Getsemane,
kyss av nafta og en nål i ryggen,
tilhørende en menighet
av vakre språkløse barn
som bare mottar sakramenter for drømmer

Jeg tenkte, Gud må være en kvinne
som lister seg inn i mine innerste rom
men Gud kan også være en sebra som vrinsker
eller en konkylie å høre bølgene i,
en slektning som bare kommer på kort besøk,
en foreldreløs som møter blikke ditt i en bygate,
en blind som romsterer i en mørk stue,
en fremmed som vil stjele pengene dine,
hvem som helst som kan stå bak speilet
når du lærer om nytelse uten bestikkelser

Gud er en tallerkenkaster
Gud er en birøkter
Gud er en forfører med sjokolade i lommene
Gud er en syngende skaphomse
Gud er en yougi med nakne føtter
Gud er en lakseoppdretter
Gud mangler ikke magi, ikke penger,
ikke telefonnumre til kvinner i Berlin
Gud er den eneste jeg ikke kan ha til venn

"Noe kan ikke oppstå av Ingenting"
sa rabbineren til meg,
men Noe kan leve i skyggen av sin Skaper
med en knyttneve til hjerte,
en kjærlighet til fingertupp,
en papegøyetulipan til munn
som svelger sollyset med sin årsak

Bare en mann og en kvinne
kan unnslippe Guds raseri
ved å elske tausheten i stykker,
klamre seg til hverandre,
to flammer tent av en fremmed hånd
forå gå opp i nettenes blå stoff

Forvirring er alt jeg kan skrive om
"Du lider av akutt forfølgelsesvanvidd,"
sa psykiateren og krevde meg for tusen kroner
"Du tror Gud er snill mot deg
Det du trenger er medisiner!"

(Øystein Wingard Wolf fra "Karusellturen med Gud",2006)