Hva våren gjør med meg…

(Velkommen på plattingen når snøen er vekk... Foto: Synnøve Sætrum)

Så sitter jeg med dagens tredje eller fjerde kaffekopp. Våken igjen, og sakte tassende rundt i joggings, nattkjole og kofte utpå. Sovehår og soveansikt.
”Lekkert” avslappede.
Det er ei lise med god tid på kvisten av morgenen.
Jeg liker mer enn enormt godt denne biten av dagen.

Ville ikke trodd det den som kjente meg på den tiden jeg satt fast i tidsklemma.
”Ikke si stort, og i alle fall ikke presenter noen verdensproblemer før jeg har fått opp øynene”, var mer gjennomgangsmelodien. Jeg var urokkelig på det punktet. Betraktet det som skilsmissegrunn og ugyldige avtaler stuptrøtt som jeg alltid var. Intet ante jeg om at livet var forandelig,at jeg skulle komme til å sove godt og nok de aller fleste av årets netter, og at jeg en gang skulle få tid og ro til å fintenke over det meste i tidlige morgentimer.

Da jeg trakk gardinen til side på soverommet denne morgenen satt den lille søte pusen til naboen på trammen(som for øvrig ikke er katte-avtrede for noe som helst i snøfri tilstand)…
Den kikket på meg med store nydelige kattungeøyne og la hodet på skakke.
Jeg smelter fortere enn snøen av sånt. Alle fordums tanker om bøtter med vann i hodet og annen mislykka katte-pedagogikk forsvant som dugg for sola. I stedet begynte jeg nesten å male: ”Lille kattepus hvor har du vært? Hei lillepusen”, og mens jeg åpna døra: ”Pssssss…. Så fin lillepusen”, utstrakt hånd mot skapningen også. Den kom og den malte for meg. Jeg klødde bak øret, og jeg fotograferte.

(Morgenlykke på trammen. Foto: Synnøve Sætrum)

Ei herlig lita stund som gjorde starten på dagen til et under.
Slikt er hva våren gjør med meg.

( Synnøve Sætrum)