Ja, her sitter jeg da og ser amerikansk dilldall med et halvt øye.
I tillegg til at skjermen suser er det samme lyden fra vifta i taket og klimaanlegget på veggen.
Her bruker jeg en masse av Thailand's kostbare strøm for å holde varmen unna kroppen.
Ganske ille å ta inn over seg, mens folk fryser ihjel i Europa.
Jeg har det tross alt fredelig her jeg sitter/delvis ligger. Ikke er jeg tvunget hit heller...
Denne dagen begynte jeg med å sjekke strandkanten nedenfor her vi bor nå.
Jeg har ikke så lett for å gi opp ei heller troen på et under.
Det sies jo at den tiden ennå ikke er forbi.
Man fotograferte da en Snøleopard her om dagen, så hvorfor ikke?
Hvem vet alt egentlig?
Og, hva kan ikke plutselig skje?
Som at man kan være heldig å finne et erke norskt spisested mellom alle de russiske?
For er det noe sted så skal skje så må det være her.
Ser det norske flagget vaie med ganske så intens frekvens på enkelte strekk av stranda.
Om det er et godt eller dårlig tegn skal jeg ikke uttale meg om.
Som at man kan være heldig å finne et erke norskt spisested mellom alle de russiske?
For er det noe sted så skal skje så må det være her.
Ser det norske flagget vaie med ganske så intens frekvens på enkelte strekk av stranda.
Om det er et godt eller dårlig tegn skal jeg ikke uttale meg om.
Men, nei(tilbake til befaring av strandkanten):
Så mye plastikk og søppel at jeg ikke under noen omstendighet hadde latt meg friste til et bad.
Sørgelig når masseturismen får kvele det som hundre prosent sikkert en gang var vakkert.
Like vakkert som mye annet fortsatt er i Thailand.
For jeg liker landet, og har tenkt å oppføre meg som god gjest så lenge jeg blir.
Det er plikten pilgrimen har på vegen.
Så da holder jeg meg i ro, forsøker være så vennlig jeg kan overfor de få menneskene jeg møter disse dagene. For det er ikke mange siden det meste av dem har vært på rommet helt utslått etter tre døgn i russerstrøket. Ei har jeg vandret "Walkingstreet" i Pattaya, eller noe lignende. Finner ingen underholdning eller forlystelse ved å beskue menneskelig nød. For i mine øyne er det det.
Jeg liker ikke at fordommene mine mot russisk mafia og annen mafia blomstrer her.
På den andre siden er det helt umulig og komme utenom. Uansett hvordan det er eller ikke er.
Jeg får mange tanker om stormakters innrulling både her og der.
Hva gjorde de ikke i Ungarn eller Tjekkoslovakia eller, eller, eller?
At kommunistene ikke er elsket deromkring er fullt ut forståelig.
Man vet jo hva de gjorde da de rullet inn der.
Jo da, jeg vet de var de frigjørende styrkene under krigen, og jeg vet vi har levd fredelig ved siden av den store naboen i nord. I Norge har vi ikke helt samme erfaringene som i det sentrale Europa.
Likevel digger jeg ikke Stalin, eller andre diktatorer for den saks skyld.
Jeg har i flere år syntes det er svært betenkelig det med Fidesz framgang i Ungarn, men at de lærde ikke er begynt å strides før nå er kanskje enda mer merkelig. Historien har mange eksempler som handler om makttaburetter som bestittes og byttes om fra den ene ytterligheten til den andre.
I 'min verden' har vi allerede diskutert det der i flere år. Både farene ved det, og historiens mulige gjentakelser. Lærer menneskeheten noensinne noe som helst av historien?
Facismen vet vi jo hva er, og hva den står for. Og likevel... Verden har neppe bare en ABB...
Man trenger ikke nye eksempler på det for å vite.
Eller er det den gamle 'visa' med at makta bare kan gå der og glemme?
Siden det først nå 'strides' mener jeg?
Ikke skjønner jeg helt debatten om å være berørt eller ikke berørt etter terroren 22. juli heller.
Det betyr ikke at jeg hjerteløst mener de som har lidt direkte tap, mistet sine kjære ikke har det værre enn meg. Ville aldri finne på å tenke eller se på det slik. Bare så det er presisert.
Siden jeg bare har internett som kilde til tankene mine skal jeg ikke være for bombastisk.
Jeg har jo ikke fått diskutert i dybde og bredde hva det der egentlig handler om med noen.
Tar i betraktning at jeg befinner meg på andre siden av kloden.
Tar i betraktning at jeg befinner meg på andre siden av kloden.
Men, det høres underlig ut når det manes til at kunstnere, forfattere og andre ikke skal skulle kunne kommentere hendelsen som de vil.
Hva blir det neste da?
Der man sensurerer eller brenner bøker osv..
Hva blir det neste da?
Der man sensurerer eller brenner bøker osv..
Munnkurv? Skal noen ha monopol på tanker rundt tragedien?
Er det å møte hendelsen med mer åpenhet og demokrati?
Markeringene og demonstrasjonene i dagene rett etter viste jo til fulle at det angikk hele Norge som samfunn. Vi er alle berørte!
Egentlig skulle jeg vel kanskje ikke være så sjokkert over ferierende russere.
De fleste av dem er vel vanlige mennesker akkurat som meg selv, men noen har liksom gått foran og skapt et elendig klima og rykte. Ikke vært særlig gode forbilder for de oppvoksende frie slekter...
Noe av den atferden jeg ser får meg til å tenke på puberteten med sine tenåringsnykker og store forvirring. Som et slags kollektivt 'prøve å finne seg sjæl'.
Men, når det blir for mye brennevin og sirkus baner det vegen for lyssky aktiviteter i 'skyggene'.
Den som ligger døddrukken når dagslyset kommer er ute av stand til å foreta seg noe som helst med det.Mulig jeg trekker det for langt, men jeg kan ikke la være tenke på det.
Som om ikke det er nok befinner tanken seg plutselig i Hellas.
Forstår det slik at EU har gitt frist til i dag for vedtak av flere sparetiltak.
De som har minst må betale mest. Minstelønnen foreslås kuttet med 22 %.
Femten tusen offentlige ansatte skal miste jobbene sine i løpet av kommende året. Hundreogfemtitusen i løpet av de neste tre.
Hva betyr det?
Egentlig?
Hva blir igjen til hvem?
Kan det være helt på bærtur å tenke seg at de som allerede har skodd seg sitter trygt,
mens de som intet har skal fratas også det?
Man kan jo bare prøve forestille seg hvordan stemningen i Norge ville være om noe lignende var på trappene.Jeg tenker på hvordan de som skal betale gildet noen har stelt i stand skal få det i årene som kommer. Så kan man diskutere tapeten av veggene om det er sånn eller slik fatt.
Det jeg ser er at propagandaen fra EU og finansverdenen som sådan virker.
Den framstiller jo den jevne greker som unnasluntrere og slabbedasker alle sammen, og det ser for meg ut til at en del av opinionen biter på.
Selvsagt hjelper det ikke noe særlig at voldelige demonstranter bokstavelig talt fyrer på symboelene for kapital og statsapparat.
Det er ikke måten man diskuterer på i et demokrati, og aller minst i det landet som vi alle betegner som 'demokratiets vugge'...
Vold skal ikke være formen.
På den andre siden er det forståelig at frustrasjonen blir stor for den som blir fratatt det han/hun allerede ikke har. Og, jeg kan ikke slutte å forundre meg over at man tror kapitalen er snill, at den tar menneskelige hensyn. Religion er opium for folket heter det, men når kapitalen blir 'religionen' er vel virkningen akkurat den samme.Eller er jeg helt på tur? Tror ikke det!
Selvsagt hjelper det ikke noe særlig at voldelige demonstranter bokstavelig talt fyrer på symboelene for kapital og statsapparat.
Det er ikke måten man diskuterer på i et demokrati, og aller minst i det landet som vi alle betegner som 'demokratiets vugge'...
Vold skal ikke være formen.
På den andre siden er det forståelig at frustrasjonen blir stor for den som blir fratatt det han/hun allerede ikke har. Og, jeg kan ikke slutte å forundre meg over at man tror kapitalen er snill, at den tar menneskelige hensyn. Religion er opium for folket heter det, men når kapitalen blir 'religionen' er vel virkningen akkurat den samme.Eller er jeg helt på tur? Tror ikke det!
Hva kapitalen angår er det bare et eneste prinsipp som gjelder:
Inntjening.
Eller var det ikke profittmaksimering det ble kalt den gangen jeg slet buksebaken på høgskolen?
Er det noe som har forandret seg grunnleggende siden den gangen liksom?
Nei, det synes ikke sånn.
Ikke i det hele tatt.
Det synes mer som om alt er ulike sider av samme saken, uansett hvor i verden man måtte befinne seg.
Når alt kommer til alt er det penga,og bare de, som rår!
Synnøve Sætrum
