24 august 2014

GRESKE ØYER NESTE...



Heldige meg !
Enda en gang pakker jeg kofferten.
Mitt posesystem i sirlig orden.
Posedamen kaller enkelte av mine reisevenner meg.
Jeg liker at ting har sin plass. Må ha orden i kofferten, og så kan det være så som så med rengjøringen i enkelte skap rundt omkring. Jeg frekventerer som kjent ikke luksushoteller. 
Det krever enkelte forholdsregler.
Hva trenger ei dame på en måneds jumping på øyene i Egeerhavet? 
Bikini, håndkle, sommerkjole,shorts, sommertopper, sandaler og solkrem. 
Bare litt å ha på seg til kveldstid, og ellers ikke så mye.
Er vi heldige trengs ikke en eneste sak med lange armer.
En stykk slik blir med. Jeg må jo ha noe på flyet for der er det kjølig og når vi kommer oppover igjen er det skikkelig høst i Norge. Så jeg har hatt strykebrettet framme og nå ligger alt der... Skulle være det meste. Selvfølgelig kommer jeg ikke uten om det viktigste; -medisiner for ukene, og attester som viser at jeg bærer dem. Kan ikke reise med alt i den originale emballasjen. Det ville tatt en hel koffert. Jeg talte, og talte enda en gang, og enda en gang i går. Slikt er nøye. Så er det Europeiske reisehelsekort, og annet forsikringskort. Passet, billettene og bankkortet må også med. 
En kommer ikke langt uten Euro. Det er en viss spenning knyttet til det; 
- Hvor langt kommer jeg med de jeg har til rådighet? 
Hellas er på vei mot slutten av turistsesongen. Det skal bli spennende å se hvor mye rom som står tomt, og hvilke priser en kan få prutet seg ned til. Fortsettelse følger...

Vi vet ikke hvor ferden går. 
Har bare "banket" begynnelse og ende. 
Det vil si landing i Athen torsdag ettermiddag hvor vi skal være to netter. 
Eventyret ender med fem døgn på Rhodos.
Jo da: 
Rhodos i mitt hjerte for evig !
Slik er det bare.
Dagene i mellom blir til mens de kommer.
Jeg gleder meg vilt. 
Avslapping.
Rekreasjon.
Varme.

Jeg sitter her med iskalde tær, og har akkurat trukket på meg enda et par sokker. 
Det høstes. Kroppen er så smått begynt å stivne, og jeg er trøtt. 
Søvnbehovet har økt radikalt sammen med anelsen høst.
Siste uka er det blitt tolv-fjorten timer i døgnet. Minst. 
Som mange ganger sagt så håper jeg alltid at denne høsten skal det ikke skje. 
Mens jeg er myk, og mye mindre søvnig i varmen er dette nærmest utopisk.  

Med stor takknemlighet i hjertet mitt legger ut på ny helse- og oppdagelsesreise til de greske øyer om bare noen dager. Jeg gleder meg mer enn vilt. Greske øyer neste.

Synnøve Sætrum