Noen hevder kjærligheten er reservert de tosomme.
Er sivilstatusen enslig får man nøye seg med å kikke på.
Misunne litt kanskje, eller i det minste føle seg som et halvt eller i det minste mye dårligere menneske. Fru Singlesen har hørt det sies mer enn en gang.
Særlig i festlige lag der parvenninnene skålende/skrålende skjeller ut mennene sine uten blygsel eller lojalitet. Ingenting er ment for de mørke krokene når enkelte er i det rette "festhumøret". Livsledsagerne får gjennomgå helt til de store høyder uti de små timer.
Fru Singlesen lurer på hvorfor de blir der,i tosomhetene sine, når de åpenbart irriterer seg så grenseløst over gubben (e). Kanskje hun er for gammeldags? At hun ikke henger med lenger.
Hun har tenkt mer enn en gang på det der med lojalitet.
Fru Singlesen har fortsatt ideer om samhørighet og lojalitet i tosomheten.
Den du er tosom med er vel den viktigste i livet, eller misforstår hun helt?
Hvordan kan man dele bad og seng med et menneske man sitter ute og snakker dritt om i halvfylla?
Fru Singlesen hadde en gang en elsker som mislikte fulle kvinner.
Hun forstår ham, men det er et annet tema.
Forsiktig har Fru Singlesen stilt spørmål når pardamene driver på, og fått servert til svar at hun ikke har greier på slikt, eller stemmerett singel som hun er. Ja, ja tenker hun da. Hersketeknikker er det også mange slag av! I dette tilfellet to sider av samme sak.
Men: Kjærligheten finnes i Fru Singlesens liv den. I kav og søkk, spann og bøtter.
Tosomheten derimot kan diskuteres.
Fru Singlesen er et fritt-tenkende menneske...
Noen ganger tenker hun til og med at det er mang slags tosomhet, akkurat som kjærligheten.
Kjærligheten ja...
Fru singlesen har for eksempel familie, og til alt overmål en som er alt annet enn dysfunksjonell.
Det følger mye kjærlighet med en slik familie. Samhørighet og lojalitet også.
Dessuten har hun venner. Bestevenner. Både kvinner og menn.
Endog noen hun er svært takknemlig for at setter av plass til henne i livet.
Det er kjærlighet der også, og samhørighet og lojalitet.
Singel ja, men blir hun gammel alene? Nei!!!
Menneskene som er i livet, er faktisk i livet mens det går.Det er de man blir gammel sammen med tenker Fru Singlesen. Livet hender hver eneste dag. Kjærlighet hver eneste dag.
Mange sorter for den single middelaldrende kvinne.
Hvorfor nevne alderen i denne sammenhengen egentlig?
Kjærligeten er alltid vital, og ung og ny.
Om enn gammel er den likevel høyst levende.
Menneskene dør, men ideen om kjærligheten overlever og lever sin egen verden og liv helt uanfektet av gamle skinn og slitne knokler.
Dårlige hjerter og løpske celler gjør sitt for å slette den som elsker fra jordas skorpe.
Likevel:
Kjærligheten er.
Synnøve Sætrum
