DET VANSKELIGSTE SOM FINNES,,,

SÅR

 

Insomnia i mørket. En kjenning nærmest.
Du greier ikke stoppe tankespinnet. Svik som ikke er svik. 
Umulige tanker, umulige følelser. Hvor gjør man av alt som stenger? 
Det sårede hjertet slår jevne slag. Banker realitetene inn. 
Sorg, hjertesorg. Akkurat denne natta er den nesten ikke til å bære. 
Kunne du bare få pause en liten evighet. Kave, rulle, svette, fryse.
Lengte og hulke mot tomheten. Ensomt. Nakent. Uutholdelig.
Du trodde deg kommet lenger i prosessene, men nei og atter nei.
Sorgen er så dyp, tankene for klare mot evigheten. 
Hvor går alt hen, hva skal du gjøre med det som ikke lenger kan være delen du skatter så inderlig sårt?Mot dagslyset kjennes smerten blekere, men rives opp med vonde tanker når det stunder mot kveld. Farlige tanker. De som vil ned veien der det helt uutholdelige finnes.

Noen ganger tenker du du ikke vil mer, ikke klarer det. Mørket frister, dagen skremmer.
En sterk lengsel etter ingenting fyller eksistensen.
Skal du ordne det selv, sånn før det er ment?
Nei, men...
 Tiden leger alle sår sier de. Du vet det ikke er sant.
Av sår blir du såret, og av skade skadd. 
 

Timen stod stille, minuttene gråt.
Det var ikke dette du ville.
Endre kursen mot mørke og sorg,

skjære striper i indre tapeter.

Det er det som skjer uten himmelens hemmeligheter.

Synnøve Sætrum

OM VELFERDSPOLITIKK OG DOBBELTSPILL...

Har sagt det før og sier det igjen: Jeg gruer meg til valgkampen.

Velferdsstaten står på spill. Nå mer enn noen gang.

Og, jeg opplever at mange sover i timen.

Det er skremmende.

Først og fremst fordi det har plantet seg ei slags stille tiende enighet hos mange om at ingenting blir forandret i Norge uansett hva man stemmer.
En god del mennesker er blitt såpass rike på gods og gull at de innbiller seg de nå må stemme Høyre eller FRP. Jeg kjenner folk som har hatt både store økonomiske og helsemessige utfordringer både for seg selv og nærmeste familie de siste to tiårene. Men, det later til at de har glemt helt hvorfor vi fikk en velferdsstat. At offentlige støtteordninger faktisk gagner enkeltmennesket som på en eller annen måte får helsemessige problemer. Penger for å leve et anstendig og verdig liv må hvem som helst ha. Ordningene gir trygghet og forutsigbarhet. Ikke sant? Og nei, jeg mener slett ikke at man ikke skal gjøre sin samfunnsplikt og arbeide om man kan, ikke det det handler om i det hele tatt. Meningsbryting i form av skitkasting og spurvslakting med kanon klusser derimot til bildet. Gjør det til noe virkeligheten slett ikke er.

Velferdsstaten ble ikke bygd fordi noen med penger var snille. Den handler om tiår på tiår med hard kamp og blodslit for dem som kjempet den fram. Det handler om at vanlige folk betaler sin skatt, og at noe av den går til sikring av de samme menneskene om de blir syke eller uføre. 
Igjen: Velferd handler om verdighet, trygghet og forutsigbarhet. 

 I formiddag meldte NRK radioen at Norge har færrest sykehussenger i hele Europa.
Jeg undrer meg over at vi samtidig kaller oss "det beste landet å bo i"... Hvorfor er det blitt slik? Sykepleierne mener dette går utover pasientene og arbeidsmiljøet. De rett ut fortviler. Handler dette muligens om at de syke må ut fortest mulig, og at man må spare der hvor pengene egentlig skulle vært disponert? Ja, sånn at topplederne i helsevesenet skal få sine mangemilliongasjer og fallskjermer når de slutter. Mange av dem etter elendig utført arbeide , i alle fall om man skal tro det som meldes og skrives. Og nei Giske: Jeg tror det ikke når du kommer med standard setning gjennom gudene må vite hvor mange år: "Det er ikke mulig nå, etter at vi strammet inn systemet". I dag skrives og snakkes det om han direktøren som får flersifret antall millioner som pensjon, og så går til ei ny svært lukrativ stilling. Jeg blir dårlig. De styrtrike skal få bli rikere.
Greit det, mens de fattige skal fratas også det det bitte lille de har...
Se og hør bedraget !
Tenk på at man som menneske kan bli syk, eller miste jobben.
Jeg fatter ikke at det går an å overse det med det Europa og den verden som finnes rett utenfor landegrensene. Krisen spinner om seg, og hva er det med nordmenn- og kvinner som innbiller seg at lignende realiteter ikke kan ramme her. Jeg forstår ikke. Tydeligvis noe jeg har tungt for.
Kanskje evnen til å se har noe med min sosialdemokratiske oppdragelse å gjøre...
 Men tungnem? Nei og atter nei det er jeg ikke.
 

Noe er blitt riv ruskende galt i befolkningen.  Den store rikdommen later til at folk blir både egoistiske, usolidariske, grådige og gjerrige. Utrolig farlig kombinasjon sammen med denne usanne troen på at det er det samme hvem som sitter med makten.  Se til Sverige for eksempel. Der har de lagt foran i hjernevaskløypa. I 2006 var Moderaternas holdning ført til torgs av lederen at den svenske velferdsstaten hadde gjort svenskene "mentalt handikappede og indoktrinerte".
Han ble av mange tatt på alvor da han sverget troskap til den svenske modellen(den gang med sikkerhetsnett for den som måtte falle ut av en eller annen alvorlig grunn).
Samtidig som han erklærte liberalistene for det nye arbeiderpartiet.

 

Jeg er ikke spurt om å uttale meg, men det ligner til forveksling det som skjer i Norge nå.
FRP har utpekt seg til et sådant og Høyre med. For meg er det ubegripelig at mennesker ikke gjennomskuer det dobbelte budskapet  ekstremliberalistene flagger i Norge. Velferdsordningene, som er der fordi folk ikke skal kunne være hjemme fra jobb når de er syke, og blir man ufør er det faktisk kliniske grunner til det. Man har ikke kjøpt seg til en diagnose eller femten av det kroniske slaget. Korrupsjonen finnes ikke på bakkenivå nemlig. (Hvordan det derimot står til på toppene skal jeg ikke ha uttalt meg om...)Gullmedaljen i velferdsstaten er gode sykelønns- og trygdeordninger. Men, altså her på berget kalles de gode ordningene i Høyre-terminologi for "stakkarsliggjøring og offermentalitet". Bare spør Erna eller Siv !

 

Realiteten i dagens politiske debatt er at man mistenkeliggjør alle vanskeligstilte grupper. Man tråkker bevisst på unge mennesker som lider av alvorlige psykiske lidelser. Retter pekefingeren mot dem og kaller det den "største velferdsutfordringen". Samtidig som det framstilles som om noen der nede på bunnen altså de arbeidsledige, syke eller uføre "snylter på" de rike. Det de som har helsa intakt og bankkontoene også. Alle skal med, ingen skal være utenfor samme hva de feiler.  Jo da, en og annen misbruker av systemet finnes, men det er utrolig elitistisk og nedlatende når man fra høyresida agiterer for at "det skal lønne seg å arbeide". Ja, det skal det ! Men i dette agiterer man pr. i dag underforstått med at den som er syk eller ufør er sådan erklært av legen fordi "det lønner seg". Nei, det gjør det ikke. Den som blir arbeidsledig eller kroniker av en eller annen grunn, kastes ut i en tilværelse hvor en tjener 66 % av den tidligere lønna. Regnestykket er enkelt. Det hadde lønnet seg å arbeide. Punktum. I det hele tatt hadde det vært mye opptjening å hente om jobben bestod eller helsa holdt. Men, så er det altså dette med at noen ikke har den intakt. Dessuten har vi ei befolkning som blir stadig eldre og eldre. Her ligger også forklaringen på økningen i offentlige utgifter. Nå kommer jo ikke dette som noen bombe. Man har i mange tiår vært klar over at den ville komme denne "flaskehalsen i økonomien". Så predikerte i alle fall de som underviste i samfunnsplanleggingen på høgskolen der jeg var student for to tiår siden. Det kan da ikke bare være meg som fikk det med seg. Vi har som samfunn hatt god tid til å forberede oss på fakta ! Og, vi har penger til å greie utfordringene.
Ja, i alle fall så lenge ikke blårussen skusler dem bort i spekulasjoner og direktørlønninger.

 

Vel til Høyre igjen... Syke "som nekter å bidra" blir nå i våre naboland rammet av  kraftige innstramninger i tilganger til sykepenger og trygd. Sytti tusen mennesker er kastet ut av sykelønns ordninger. Så det er feil når man sier at det ikke spiller noen rolle hvem som får makta til høsten.

Det er ei rett og slett sovende farlig holdning. Nya Moderaterna i Sverige er prakteksempelet på hva "arbeidslinja" betyr i praktisk politikk.  Magnus E. Marsdal i Dagbladet eksemplifiserer: "Tidligere næringsdrivende Anki Petterson er rammet av flere hjerteinfarkt, har diabetes og kan knapt bevege seg på grunn av ryggskade. Hun må ha hjelp til å komme på toalettet. Både allmennlegen og hjertelegen sier hun ikke kan arbeide, men det svenske NAV overkjører medisinerne. Hun skal tvinges ut i arbeid. "Hvilken arbeidsgiver kommer til å hjelpe meg på toalettet?" spør Petterson, etter å ha prøvd saken for retten og tapt."

 

Det norske Høyre sier absolutt nada om å frede sykelønnsordningen, men derimot er det på programmet å sikre og oppmuntre til aktivitet og arbeid under mottoet "det må lønne seg å jobbe". Er det samme systemet de forfekter? Jeg er overbevist om det! Så den som sier det er det samme hva vi stemmer til høsten må se og komme seg opp av senga. Den som tror han eller hun er sikret mot sykdom eller økonomiske kriser fordi vi bor i Norge utviser en blanding av arroganse og naivitet som mange kan få komme til å svi alvorlig for. Vær våken sier jeg. Dobbeltspillet er ikke på noen måte over. Det kommer bare til å anta nye fordekte former i månedene som kommer.

 

Fortsatt god påske!

 

Synnøve Sætrum