"YOU MAY SAY I'M A DREAMER"...

Jeg leser andres tekster. Skjønnlitterære og sakprosa bulter til hulter. Nyheter og gammalt nytt. Fjesbokoppdateringer og statuser... Mange sitater fester seg i sinnet, og mange flere må gå. Det er umulig å "samle på" alt. Hodet tar det bare ikke inn. "Studerte" et kart som viste blå-brune stemmer og stemmegivning i Europa, og det var ikke hyggelig lesning.

Vepna konflikter handler om dreping av mennesker satt i system. Myrderier av uskyldige på en eller annen maktkamps alter. Siden jeg er en vanlig dødelig greier jeg ta det inn, og forsøke forestille meg hvordan det hadde vært om krigsmaskineriet kom veltende inn over Varoddbrua...Jeg grøsser lett, og så grøsser jeg tungt mens jeg leser om situasjonen i Ukraina. Får forståelse av at den militære sikkerheten skjerpes i nord. Det minner om så mange kriger og invasjoner. Det gir tanker om terrorbalanse og krigen mot terror. I brøkdelen av et sekund har hjernen vært innom Syria, Irak og Vietnam... I går ble jeg spurt om hvordan situasjonen er i Norge nå etter at gærningen gikk løs. Jo, det er i sannhet mye trist og fælt. Verden er ikke blitt bedre mens jeg har levd. Tvert om !

Ja, nå sier jeg ikke at Norge er dårlig eller eller eller... Ser globalt på det! Jeg forstår faktisk tanken om å leve under "en himmel full av stjerner" på en klode der alle uavhengig av hva de tror, tenker og uttrykker skal ha samme rettighetene. Tror på denne ideen om fred og en verden uten makthavere... Så det så... "You may say I'm a dreamer, but I'm not the only one". Vi er like og vi er ulike menneskene. Jeg er overbevist om at fred er ei forutsetning for det gode liv "all over the place"... Vanlige mennesker står over krig, fattidom, sult, hjertesorg og sykdom når de kan velge fritt. Det handler om å kunne velge... Ikke sant?

Slikt tenker jeg på en formiddagstime her i landet, og så kjenner jeg at en blund til er nødvendig. Endringer, små eller store, gjør meg alltid sliten. Er og blir sårbar for sånne, selv om de mange mange ganger er helt selvvalgte.

Samtidig sitter jeg og tenker på at dette er siste dagen  i Chiang Mai. Har vært utenfor og spist en enklere frokost. Rundt meg er det noget kaotisk før mitt jordiske gods er plassert der det skal. Noe blir igjen og kan kanskje komme til nytte om/når jeg kommer tilbake hit. "Elegant Lanna" er sikkert fredeligere når byggeoppleggene er ferdige. Dessuten må jeg jo finne noe som ligner for å kunne trives i denne byen. Godt å bo sentralt og nært det meste. Min erfaring med det er god.

I morgen er de over de dagene som skulle og måtte komme til meg her. Toget litt sørover, kikke litt på noen småbyer før Laos og Vientiane er neste stopp. Skal være på farten neste måned og litt til. Etterpå skal jeg til Norge.

Likevel, først og aller først, før noe som helst blir gjort skal jeg ha en times "power-nap"...






Synnøve Sætrum

Chiang Mai, 2. mars 2014...

" Vær oppmerksom på at noen stjeler ideene dine", sa dama med Tarot-kortene.

Hadde nemlig en lengre passiar med henne for ei uke siden.

Tolv-tretten år siden siste spådom ved hjelp av den metoden.

Egentlig liker jeg ikke å bli spådd, siden jeg er en smule overtroisk.

Jeg gjorde det likevel, og er lett forundret over at det totalt fremmede mennesket kunne gi meg detaljer om mitt liv fra tiden som er gått...  Både nær fortid, og fjern.

Ting og saker ingen andre enn jeg vet...

Ja, for et menneske har alltid noen hemmeligheter.

 Ikke alt ligger åpent i dagen, eller på en blogg.

"Sludder og vås", hører jeg de mest rasjonelle utbryte.

Kan godt være, men jeg er litt tiltrukket av mystikk...

Unødvendig opplysning kanskje siden jeg stadig vender tilbake til østen.

Dessuten er min overbevisning at det er mangt og meget, ja enorme kunnskaper mennesket ikke har taket på her mellom himmelen og jorda.

Det finnes sannheter og løgner vi ikke har fått tak i.

Evolusjonen går og går. ..

Hva det neste store blir kan bare utviklingen vise.

Verden er sto ja, men også liten på grunn av disse elektroniske mediene.

Uro og opptøyer mange steder.
Forståelig nok siden alle mennesker får informasjon om det meste.

Det er helt klart mye tydeligere enn før at noen gasser seg i velstand,
mens andre lever i den ytterste nød på mer enn en måte.
Ikke det minste merkelig at folk tar til gatene og protesterer.

Akkurat nå følger jeg det som skjer på Krim-halvøya.

Grøsser lett med tanke på en storkrig i det norske nabolaget.

Krig er ikke annet enn myrderier satt i system.

Det kommer aldri til å gå utover noen andre enn uskyldige hverdagsmennesker som bare ønsker leve livet sitt som best de kan. Jeg kjenner ikke alle menneskesinn, for jeg er ikke Gud.
Men, jeg tror at vi er like når det kommer til grunnleggende behov.
Et av dem er behovet for fred og trygghet. 
Det må kjennes veldig utrygt når russiske krigsskip seiler inn i nære farvann.
Veldig.

Kjenner lett frysning på ryggen.

Det er søndag morgen i Chiang Mai, og jeg er veldig langt unna storpolitikk.

Bangkok kommer jeg neppe til å besøke denne turen.

Hvorfor sier seg selv.

Det er hett denne morgenstunda.

Såpass at jeg ikke kunne klare mer enn noen slurker varm kaffe.

Ei soda varer ikke evig, men jeg har nippet til den disse korte minuttene denne snutten ble til.

Nå skal jeg ut i byen og livet her.

Tre hele dager skal leves før jeg reiser andre steder.

Nettene er blitt noe søvnløse og urolige.

Reisefeber uten feber.

Sånn er jeg satt sammen når det går mot endringer.

Spennende dager er under oppseiling.

Lucky me !

Tyver her på Ytringsstedet, eller andre steder?

Skamme seg i så fall!

Å stjele er en nedrig "sport"...

Ja det mener jeg da virkelig.

Synnøve Sætrum



Thailand, Laos, Vietnam og Kambodsja...

Er jeg på reise etter lykken?

Eller bare er jeg, og er lykkelig med det?

Som de fleste er jeg skrudd i hop slik at det ikke skal så mye til for å kjenne den gode hverdagsfølelsen. Bank i bordet for den som måtte bli irritert for den siste setninga, men det blir en hverdag her i Thailand med. Tiende januar kom jeg til Chiang Mai, og jeg har ikke dratt noe rundt i provinsen siden.  Her har vært venninner og hyggelige lag. Nyttårsfeiringer, blomsterfestivaler og andre festivaler. Enda mer musikk skal jeg høre før det er farvel og takk for denne gang.

Thailands nest største by er stor nok i seg selv for en god periode, og dessuten har her vært kjølig både om nettene og dagene. Det har vært en nytelse, selv om jeg har måttet kjøpe fleece og har lagt noen netter og hutret litt. Akkurat det er over. Nå de siste tre dagene har kjøleren igjen stått på, men sånn nærmere midnatt faller tempen ned i 17-18 så det er levelig under dyna.

Er det ikke det ene så er det det andre.

Overgangen til "aldrende" kvinne er ennå ikke i boks.

Svettetoktene får god hjelp av gradestokken disse dagene.

Dessuten faller plomberingene ut. Nå nok en...Æsj !

Jeg er fortsatt ikke glad for det arbeidet folketannrøkta i Vefsn stelte i stand for snart tretti år siden.

Det er jo påfallende at man ikke har hatt et eneste nytt hull i tennene, bare dårlige plomberinger og utvidelse av problemene under dem. Noen som kjenner seg igjen?

Vedlikeholdsalderen er her for alvor.

Jeg har nå ikke tenkt å begynne med Botox riktig ennå (der skvatt du...), men tenner må man ha å tygge med.Maten får en ikke avvent seg med.

Ikke ønsker jeg det heller, og her i Thailand er det herlig i så måte. Mat er sunt året rundt.

Varmen er i ferd med å sette seg. Jeg akklimatiserer meg på nytt. Det er nødvendig.

Hadde glemt hvor varmt det er når det er varmt.

Jeg hadde fortrengt at det nå framover bare blir hetere.

Nei, jeg skal ikke sitte her og lide.

Ekspedisjon neste.

Laos, Vietnam og Kambodsja.

Fortsettelse følger....

Synnøve Sætrum



FULLMÅNE, MAKHA BUAKA OG VALANTINES DAY....

Hallo blogger.com? Noen som hører? Tror ikke det.... Lyset på men ingen hjemme... Liker det ikke noe særlig, men det er sånn det er for tiden. Ikke noe artig med teknologi som ikke virker.

Synnøve befinner seg fortsatt i Chiang Mai.

Tusen nye fotografier, men ingen her på Ytringsstedet.

Det kan se ut som om jeg postet det siste for et godt stykke tid siden.

Den som er interessert i tekst med fotografier må nok bla bakover.

Her er postet over tusen av dem, så litt illustrert er å finne.

 Denne lastefeilen meldte seg tidlig i januar, og det er ikke blitt bedre siden. Jeg vet jeg ikke er den eneste bloggeren her som strever med dette, men det gjør ikke ståa bedre. I dette tilfellet ser det ikke ut til å bety noe som helst. Hver gang jeg skrur på håper jeg selvsagt. Vel  det ser ut som jeg kan håpe i den ene... og ja..... i den andre. Gjett hvor det blir mest?

Her kan man nemlig ikke laste noe inn. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; - bedt, spurt, gravd og gjort som "oppskriftene" sier. Tror jeg i alle fall, siden noen av dem har vært alt annet enn enkle å tyde.  Såkalte enkle svar på hvordan løse problemet ja... det er der noe av trykket sitter. 

Takk til de som har forsøkt å hjelpe selv om det ikke har hjulpet. 

 Siden jeg verken er dataoperatør eller webdesigner kan jeg ikke klare løse det.

Eneste løsningen jeg jobber med er å finne et annet sted å blogge.

Er ikke flyttet "lige nu", men det er ikke lenge til jeg takker for meg.

Litt tankearbeid gjenstår og så.... Jeg teller allerede ned. To be continued....

- - - - - -

Først: Gratulerer med alle dagene for denne dagen. For meg startet den før sju. Fullmånen holder meg yr og våken. Makha Buaka og Valantines day på toppen av fredagen. Sagt med andre ord kan jeg melde at det står til liv her i tropene. Takker og bukker for alt som hender. Tilværelsen er fantastisk deilig.

 Fredag altså. "Stamkafeen" stengt på grunn av den buddhistiske helligdagen. 

Likevel er det ikke akkurat det store problemet i Chiang Mai.

Her finnes en internasjonal kjede eller kanskje to som holder åpent ;-)....

Så jeg fikk nyte min frokost sammen med en ny bekjent.

Hyggelig selskap for forleden og gårsdagen.

Artige samtaler og perspektiver fra annet ståsted enn mitt.

Jammen fikk vi noen ganske så åndfulle timer også i dag. 

I løpet av denne reisen har jeg fått oppleve noen virkelig gode personer. 

Det finnes flere enn meg som er på åndelige veger i relativt høg alder.

Åndelighet gir stadig nye perspektiver.

 Enda til har jeg møtt flere som har pakket sammen og lagt ut på reise for ubestemt tid. Ikke så merkelig, siden verden er tett befolket, men de andre årene traff jeg ingen.

Men, akk så lenge fikk "Eva være i sitt spesielle paradis"...

I år er det dukket opp en håndfull menneske, hvilket betyr jeg har fått dele erfaringer med personer jeg ikke kjente før jeg dro. 

Fredagen har videre inneholdt søken etter reisehåndbøker, helst brukt tenkte jeg uten å finne det. Så i morgen biter jeg i lommeboka og anskaffer siste utgave engelske utgave om Vietnam. Jeg har søkt visum, og planen er å dra litt uti mars. Kanskje tidligere. Jeg både grov- og fintenker i disse dagene som er både artige og spennende.

 I går så jeg en vakker Bengal-tiger. "Truly amazing", sa min nye venn.

"Yes" sa jeg, og tok det hele inn. Den var et mektig syn jeg neppe kommer til å glemme.

Fotograferte selvsagt skjønnheten. For en katt! Videre studerte jeg en deprimert panda og ei dødstrøtt løve. Jeg var i verdens tregeste sky-bane, og så ikke annet enn tretopper og en hjort.

Videre kan jeg konstatere at smogen er i ferd med å ta seg opp.

Røyken fra de titusener rismarker ligger som et lokk over byen. En ser det godt fra Doi Suthep.

 Dagene er i ferd med å bli betraktelig varmere, og i dag brukte jeg kjøleren under siestaen min. Første dagen siden jeg forlot Rawai. Det har vært fantastisk å slippe skrammelet på veggen.

Alt vel.

Fullmåne, Makha Buaka og Valantines day er over om en halvtime.

Gratulerer, og vel overstått....

http://thaholiday.com/venerating-buddhas-teachings-makha-bucha-day/

Synnøve Sætrum

MORGEN I CHIANG MAI

Morgenstemning på Elegant Lanna vil si jeg har fått et brev fra forsikringsselskapet som gjør meg lett opprørt.Økning i reiseforsikringen på nesten 200% siden januar. Hvordan kan det være mulig?

Det kan ikke stemme, og det slår meg at jeg snakker med feil selskap. Har allerede kikket litt på andre muligheter. Det finnes grenser for den som ikke har lommeboka full. Når forsikringen blir dyrere enn selve reisa er det noe galt. Eller er det noen som mener noe annet?

Eller dette også konsekvenser av politikken som nå er den førende i Norge?

Alle goder kun for dem som har penger til å betale?

Jeg må si jeg under meg veldig over sammenhengene i disse dager.

"Ny retning, bedre løsninger" som Jern-Erna og Brune-finansministeren uler i kor...

For dem som allerede har til mer enn salt i grauten, ikke sant?

 Det kan faktisk bli slik at jeg ikke kan oppholde meg i utlandet på grunn av dyre forsikringer.

Dyrt å være "fattig", og det straffer seg å være syk tenker jeg. Vel og merke syk uten feit lommebok i utgangspunktet.Korrespondanse er utført, og så vil mandagen vise hva som stemmer og ikke stemmer i fortsettelsen. Krøll i den slags kan jeg ikke ha. Nok om det, men det er også et perspektiv på helsereise. Det er herved delt med den som måtte være interessert i å lese.

For å understreke lett irritasjon, liksom, bankes og dundres det ved siden av.

Det skjæres nesten kontinuerlig i metall.

Såpass heftig at det til tider kjennes ut som det er meg det kuttes i. Skjønner?

Jeg skal straks ut heldigvis. Frokost må jeg ha, og vandringen rundtomkring i byen her kaller.

Ja da... Det handler om å leve først og fremst.

Jeg har ikke mistet takknemligheten i løpet av denne natta heller.

Her i byen er det blomsterfestival nå.

Opptoget varte nesten fem timer i går kveld.

Skjønnheten var overveldende.

Korpsene utallige.

Blomster i titusenvis og vel så det.

Lys, musikk, dans, fyrverkeri og så videre.

Denne formiddagen skal jeg ut og se på vognene i dagslys.

De er kunstverk.

Dessverre kan jeg ikke poste bilder.

Blogger ser ut til å ha tungt for å rette opp feilen som stopper bildene.

Her jobber jeg med et alternativ.

Men, det tar tid å utforme en ny blogg.

Til så lenge:

Ha en god dag hvem du nå er og hvor du nå er.

Med vennlig hilsen

Synnøve Sætrum



OM GODE OG VONDE NETTER... PLUSS PLUSS...

Da jeg for lenge siden fikk det som på fint kalles posttraumatisk stress-syndrom hadde det selvsagt sammensatte forklaringer. En av dem var at jeg ikke satte grenser og sa stopp til å henge med på alle slags krav og forventninger til enhver tid. Jeg husker jeg var så trøtt noen ganger. Så inderlig lei meg, så frustrert, men jeg bare hang på "bølgen" til det en dag var helt stopp. Når en brenner ut handler det blant annet om overbelastning mentalt og fysisk over lang tid. Hele systemet er alltid i alarmberedskap, og en får aldri slappet helt av. Gjennom terapi og annet har jeg lært noe om å sette grenser. Utfordringen er praktiseringen, for noen ganger tar andre seg nær av det. Ikke fordi det er det jeg ønsker, men fordi det blir misforståelser eller annet. Kanskje fordi jeg gjør det klønete, eller kanskje fordi andre oppfatter noe jeg ikke rår over. Alle lever jo i sin erfaringsboble, og hundre prosent objektivitet er ikke knyttet til den enkeltes sinn til enhver tid. Vi går ikke rundt med et vitenskapelig blikk på tilværelsene våre. Det er jeg for øvrig veldig glad for.


 Forandringer er ikke gjort en gang for alle og med to strek under. Nye handlingsmåter må holdes ved like. Jeg må faktisk tenke før jeg gjør  eller ikke gjør noe. Ikke fordi jeg ikke synes jeg fortjener ha integriteten min, men fordi man i noen sammenhenger ikke blir sett på som medgjørlig, snill og blid hvis en ikke hopper når det sies hopp. Smiler på automatikken selv om smertene står stinn i kroppen, og tårene fukter øynene. Smil, for guds skyld smil ! Ellers... Er du med?


Jau da, jeg spissformulerte det der, trakk det et stykke veg.
Det er for å få fram et poeng, ikke noe annet.
Ikke om strikkeoppskrifter, bare hvordan verden kan oppleves når begeret er mer enn fullt.
 Jeg predikerer ingen universelle sannheter, men deler ei erfaring eller fem.

(Og: Det er godt å være blid, lov også. )

Har sovet godt denne natta.
Hvilket jeg ikke gjorde natt til i går.
Det verket intenst i nakke, skuldre og rygg.
Feiring av kinesisk nyttår ga ekstra støy som fulgte til et godt stykke ut i de små timene.
Skulle gjerne vært med på det, men noen ganger går det bare ikke.
Jeg vandret en liten tur for å få strukket meg, men det var bare å kapitulere.
Godt nyttår !


"Jeg skal være glad når denne natta er over" var noe av det siste jeg tenkte før Ole omsider dukket opp. Sånn fire-fem timer seinere våknet jeg motvillig. Forferdelige lyder når det skjæres i metall og bores i mur og betong pluss pluss. Det var et øredøvende kommers med vinkelslipere og annen støy fra nabobyggeplassen, så jeg dro ut på tur. Jeg må jo ikke "sitte fast og lide".  


 "The Garden" og hadde frokost.
Ei dame jeg er blitt kjent med undervegs viste meg stedet for noen uker siden..
Jammen kunne jeg ta meg dit helt uten følge.
Omelett med ost og bacon på tallerkenen.
Kokt broccoli og grilla tomater gjør det hele ekstra godt.
Som om ikke det var nok fikk jeg fersk gulrot i flytende form sammen med sodaen.
Stille kunne jeg nyte det hele. Jeg elsker gode måltider, og liker i grunnen best at de inntas i fred.
Ja, eller sammen med andre mennesker som setter pris på god mat.
Å spise er en glede for meg. Den vil jeg gjøre hva jeg kan for å få beholde til det en vakker dag ikke er matlyst igjen.På et punkt etter nok problemer rundt det med mat bestemte jeg meg for at så lenge jeg gjør det beste jeg kan for å holde vekt og blodsukker i sjakk så skal jeg jammen ikke ha dårlig samvittighet for en av livets absolutt store gleder.


Det er mange år siden (tror det nærmer seg ni) jeg oppdaget at middagen var like god selv om man ikke skulle tenne en røyk etterpå. Morgenkaffen er om mulig bare blitt enda bedre, og for dere som strever med å slutte med røyken: Den gode nyheten er at det er enkelt å slutte, og lett med tilværelse som ikke-røyker. Lukte- og smaksans tiltar stadig. En lukter ikke gammelt askebeger, og en blir ikke jaget rundt på gatehjørnene og andre steder for å få røkt. Akkurat her i Thailand er det mange røykfrie steder ute på offentlige plasser. Synes det er fint jeg. Hadde det ikke vært slik kunne en vel fått svidd av hår og klær og annet. Folketallet tatt i betraktning sammen med turismen er det logikk i slike bestemmelser. Men: Det beste er at en ikke er styrt av den der giftpinnen mer.
Livskvaliteten er betraktelig bedret, og sikkert helsa også som en følge av stopp.
Helt sant: Jeg er en lykkelig ikke-røyker. Kan ikke få sagt det ofte nok nei.
I grunnen sier jeg det alt for lite.


Tilbake til i går.
Kroppen forteller meg når det begynner bli for mye av alt. Den varsler. Jeg er sånn skrudd sammen at alt setter seg i rygg, skuldre og nakke. Med alderen er det blitt slik, og mange ganger glemmer jeg at jeg ikke er tretti og sterk som en bjørn. Livet lurer meg på den måten. Inni meg er jeg jo på mange måter den samme som jeg alltid har vært. Ytre sett har jeg også egentlig få tegn på smerter så det hender speilet holder meg for narr i tillegg.
Bare til et visst punkt for i går våknet jeg som en stor verkende byll. Så stiv og vond var kroppen at det eneste jeg kunne tenke ved siden av behovet for næring var å få gjort noe med det. Jeg bevilget  meg tre timer behandling av skuldre, rygg og nakke.Fant ei av de damene jeg vet har kunnskapen om fysikk og problemer med den.Hun brukte en god time bare til å varme opp de vonde stedene.Varme omslag og puter legges på de vondeste punktene.Og så bruker hun hender og armer på en måte som ikke gjør vondt verre.Selvsagt er det vondt når stedene er så knytte og harde.Tårene renner, men det blir bedre.Det vonde blir til mykere noe mer senkede skuldre.
Jeg skal tilbake til ny runde om fire-fem dager.


Etterpå lå jeg og hvilte det meste av kvelden, og natta har vært god.
Da jeg våknet av  fuglesangen nå for en time siden kjentes det virkelig ut som om jeg hadde sovet i evigheter. Uthvilt sitter jeg her og deler. Skuldrene er ikke oppunder ørene, selv om de ikke er helt ok. Det er mye bedre. Jeg får fortsette hos henne.


(Dessverre er det sånn at en god del slett ikke kan yrket, de bare snekrer opp et sted for å gjøre lett-tjente penger. Greit nok, folk skal jo leve av noe. Jeg skjønner den. Det er bare at et sekstimerskurs ikke holder. For den som har fysiske plager kan det være farlig. Kroppen skal man ta på alvor.)


Vel, det er 1. februar 2014.
Varmen er tilbake om dagen. Det var 17 grader i natt.
Jeg sover ennå uten luftkjøleren og er takknemlig for det.
Her skal jeg i dusjen før jeg smører nakken med solfaktor 30.
Skal jeg overleve må jeg spise og gå.
Ingen bestemte planer er gjort, men jeg vet av erfaring at dagen blir til etter som tiden kommer.


Synnøve Sætrum








TAKKNEMLIG MORGENSTUND . . .

Jeg kjenner på dyp takknemlighet for å våkne og føle meg mjuk og bevegelig.
Ingen hodepine, ingen svimmelhet.
Her kjennes det som om det som var er dratt.
Takk og takk og atter takk.
Det beste som finnes er å kunne stå på beina, kunne sette den ene foten foran den andre og gå.
Jeg elsker å gå.

Solmorgen i Chiang Mai. Det er blitt varmere om dagen, men enda så kjølig om nettene at jeg slipper luftkjøleren. Deilig med lang pause fra den. Utenfor er det som veldig god norsk sommer.
Det passer meg godt for det er akkurat det  jeg er dratt hit for å få leve i.

Ut på tur og aldri sur.
Ut på tur aldri stiv som en stokk, verkende og dautrøtt...

Fjesboka minner meg om at det er full vinter hjemme, og at jeg bare skal holde meg her ei god stund.

Snøre sandalene og legge det nyinnkjøpte svært detaljerte kartet over Chiang Mai i veska.

Frokost i et hjørne av gamlebyen først.
Fram til jeg fikk det kartet trodde jeg jeg kjente til mye av byen.
Ikke sant i det hele tatt.
Hadde kun vandret rundt i noen små "lommer"...
Hver eneste dag er som en forundringspakke.
Jo, det gjør meg optimistisk og glad.
Livet kjennes som en gave.
En gave med fornyet mening hver eneste dag.
Deilig er det å kjenne formen ta seg opp.
Jeg ville ikke gått glipp av det for noe i verden.

Dessverre er her fortsatt problemer med å få lastet inn bilder, så det får bli deling med ord til det ordner seg igjen. Tekniker er jeg ikke, og aner ikke hva det handler om annet enn at det er noe med siden her. Andre steder er det ikke problemer nemlig.


Alt vel.
Ha god tirsdag hvor som helst på jorda !
Ja, det var alt jeg ville si denne morgenen.

Synnøve Sætrum






ELEGANT LANNA - ALT VEL

1. utkast:

Snart er det kvelden og da blir det tyst  forsøker jeg trøste meg med det gjennom støyen fra en vinkelsliper og et slagbor. Rett og slett smertefulle greier å høre på til tider. Lyden er så intens at jeg ikke klarer huske hva jeg heter, enda mindre høre hva jeg tenker.
Den lille fredelige pletten er ikke det lenger hele tiden.
Det bygges et stort hus like ved stedet jeg bor.
Eneste jeg kan gjøre med det er å vandre til et fredeligere sted.

"Elegant Lanna" har sentral beliggenhet i forhold til så mangt og mye..

Første gangen jeg var her var det, når jeg ser vekk fra kakerlakker og litt skitt i krokene, nesten elegant.Mindre og mindre elegant er det blitt jeg må være ærlig om den saken. 
Vaskingen er så som så, og diverse skulle vært byttet ut for lengst.
Slikt som dusjforhenget på badet. 
Hvor mye ugge som er festet til det vet jeg ikke, og forsøker la være analysen mens jeg står i dusjen.

Senga er ikke den hardeste i Thailand, men ikke den mykeste heller og sengetøyet har sett sine absolutt bedre dager. Møblene pynter jeg opp med tepper og sjal... 
Etter utallige flyttinger er jeg blitt ganske dreven og gjør det beste ut av det verste så sant jeg kan. 


Balkongen derimot er litt romslig. 
I alle fall god plass til en, og jo jeg har rom nok til besøk.
Denne lørdagen har jeg vasket både vinduer og golv en ekstra runde og helt sjøl.

Jo sånn er livet.
Nettopp det: Være eller ikke være.
Jeg er noen lunde fysisk oppreist og da betyr alt annet lite egentlig. Sitter her og kikker ut i mørket. Dagene og ukene går fort.
Om en mnd. er jeg et annet sted.


Alt vel.
Ha fortsatt god helg.

Utkast 2:

Jeg sitter oppreist men svimmel. Det er mandag. Jeg har fortsatt ei seng og tak over hodet. 
Ja jeg forsøker trøste meg med det gjennom støyen fra en vinkelsliper og et bor. De gir seg ikke. Huset skal opp støye hva det støye vil...
Støyen ødelegger stemningen, og det eneste jeg kan gjøre med det er å komme meg av sted til roligere strøk. Noe jeg selvsagt ikke har løftet en finger for å få til denne ettermiddagen.
 Satser heller på at de snart er ferdig.
Det huset startet de på i fjor, og har bygd i stor fart med veldig primitive hjelpemidler.
Tenker en og annen byggmester skulle kunne blitt litt forundret over metodene.
Jeg er ikke en sådan, men jeg har jo sett noen bygg bli reist og fått noen inntrykk av hva man har til rådighet og hjelpemidler der heime. Ja da, jeg tenker stadig på at jeg må få med meg sov-i-ro fra apoteket. Siden jeg ikke har det med å dvele for lenge med fortidens traumer er det som om lyden ikke eksisterer når arbeidet er over for dagen, eller føttene bærer meg til et annet lydbilde.

  Elegant Lanna er det sentralt beliggende lite gjestehus i Chiang Moi, som er en bydel i Chiang Mai.  Første gangen jeg var her var det nesten elegant, og veldig stille.
Det var før byggeprosjektet var i gang. Jeg oppholdt meg et annet sted, men det ble for stort og upersonlig. Veldig rent i krokene, men til tider nesten et  lite helvete.
Varmen var ingens, og balkongen hadde ettermiddagssol.
Dessuten var det noen veistrekk som ikke var så artig seine kveldstimer.
Jeg føler meg sjelden eller aldri utrygg i Thailand. Likevel slo jeg ikke salto bortover der. 
Jo da en tuk-tuk fra dør til dør var og er mulig. Vet det, men jeg liker å gå for helsa og livet.
 Sånn er det med den saken.  Hadde jeg ikke brydd meg var jeg hjemme i Norge og vinterdvalen. Dvask, dorsk og usunn...

Tilbake til "Elegant Lanna"...
Ordet eleganse er ikke det første som renner meg i hu her.
Fordums kanskje, om jeg strekker det litt langt.
Thailand derimot.
Så typisk Thailand som det kan få blitt.
Noe sprikende interiør.
Måtelig, pent sagt måtelig renhold.
Mindre og mindre elegant er det blitt jeg må være ærlig om den saken. 

Vaskingen er så som så, og diverse skulle vært byttet ut for lengst.

Slikt som dusjforhenget på badet. 

 Hvor mye ugge som er festet til det vet jeg ikke, og forsøker la være analysen når jeg må i dusjen.
Jeg kan betro leseren at jeg har forsøkt ymse kjemikalier for å få det værste vekk, men helt bra er det ikke. Detter jeg over et nytt kjøper jeg det sporenstruksen. Noen som vet hvor slikt selges???

Dessuten har sengetøyet sett sine absolutt bedre dager, og møblene i rommet like så.
Balkongen derimot er stor og fin.
Rommet "pusser jeg opp" ved å slenge inn ti-tolv duker, tepper og annet.

Det gir litt sjel, og dekker over den verste skitten og  slitasjen.

Vinduene og gulvet vasker jeg selv en gang i uka.
Trivialitetene er livets klister sier de kloke.
Er det sant? 

Budsjett-reising rommer ikke alt for mye luksus som kjent.

 På den andre siden er det jammen mandag igjen.
Nye blanke snøfrie vårdager skal leves.

Ukene går veldig fort.
Ha det supert !

Synnøve Sætrum

BARE NOEN FÅ ORD FRA THAILAND...

Bangkok er i nyhetsbildet over hele verden akkurat nå. Jeg er i Chiang Mai og langt borte fra demonstrasjoner. Jo da jeg vet at  Yingluck Shinawatra er statsministeren og har vært det siden 2011. Selvsagt vet jeg også at hun er søster til tidligere statsminister Thaksin Shinawatra som ble avsatt i kupp.Siden jeg har vært her siden begynnelsen av oktober har jeg fått med meg at den siste runden med demonstrasjoner har pågått siden da, og fordi regjeringa foreslo et amnesti for personer dømt for politisk relaterte lovbrudd. Forslaget ville gitt Thaksin muligheten til å komme tilbake uten å måtte sone. Disse demonstrasjonene har hele tiden vært ledet av Suthep Thaugsuban.

 Han er tidligere visestatsminister og mener regjeringen er korrupt og at landet fortsatt styres av Thaksin gjennom søsteren.

Siste utviklingen  er at demonstrantene fra 13. januar har gått inn for å lamme hovedstaden ved å blokkere viktige gatekryss. Med Suthep i spissen kreves det at regjeringen skal gå av og at et ikke-valgt folkeråd skal styre landet til forholdene ligger til rette for nyvalg.

Her i Chiang Mai synes jeg det er betydelig mer folksomt enn det har vært de andre årene på denne tida. Tipper det handler om tilstandene i Bangkok.

Folk kommer seg ut av "shutdown" ...

Nyhetene melder om bomber, skudd og mye annet.

Mennesker mister livet og det synes som om klimaet er hardnet eller i alle fall blitt tøffere.

Dyp politisk krise, ingen tvil om det.

Om jeg har tatt stilling?

Nei.

Om jeg skjønner hele bildet?

Nei.

Om jeg har tenkt meg ut i demonstrasjoner?

Nei og atter nei.

Jeg er gjest her og oppfører meg der etter.

Akkurat i disse dager en syk gjest.

Undertegnede gikk over ende i går formiddag og har holdt senga siden.

Hyppige visitter på badet eneste avbrekk...

Noe som ligner på influensa i kroppen, så det er bare å holde seg rolig.

Klarte karre meg ut etter diverse proviant og drikke denne morgenen.

Her er det ikke snakk om lange ekspedisjoner for å finne noe som helst.

Fikk en god pekepinn om at formen virkelig er elendig på den turen.

Så nå skal jeg ha en blund igjen.

Ha en god dag.

Synnøve Sætrum



Tusen takk !

Foto: Synnøve Sætrum

 

 

Hvem liker ikke en het forelskelse?

 Kjenne livet smile annerledes enn det pleier, mens blodet bruser og alt og alle får sterkere farger og dufter. Herlige greier, og en tar sultent og grådig i mot.

Nyter og nyter og nyter.

 Men...

Ja for det er et men.

Brennhet forelskelse brenner ut, eller den blir så varm at det blir klamt og kvelende.

Ikke alle kan leve i en slik intensitet alle dager.

 Så spørs det da, om forelskelsen er blitt til kjærlighet når den blekner, eller blir til en deilig opplevelse man kan bøye seg og takke for å ha fått erfare.

 

Det er sånn jeg har det nå, den nest siste kvelden i Thailand.

Jeg kjenner det som det er over.

Takker ydmykt for meg, for alt jeg har fått og tar farvel.

Forelskelsen ble for varm, for kvelende.

Nordboer som jeg er innser jeg at det ikke er her jeg skal være i vintrene som kommer.

I sør er det for klamt i tillegg til varmen, og her i nord ble det for varmt dette året.

Verdens klima er antakelig i endring, og på disse breddegrader betyr det mer varme, som om her ikke var mer enn varmt nok fra før. Men, her er vakkert. Menneskene er fantastiske. Maten er en opplevelse. Elefantene fantastiske. Tigrene livsfarlige og skjønne. Slanger, skorpioner og andre kryp utallige. Jeg har sluppet stifte bekjentskap med kjempeveps eller edderkopper. Heldigvis. Derimot har jeg spist frukter jeg ennå ikke vet navnet på. De finnes ikke hjemme. Er Thailand for meg, og bare det. Strendene på Phuket og i Krabi er en opplevelse, Koh Chang like så. Dagene i Bangkok har gjort horisonten min videre, og all massajen har hjulpet vinterkroppen min ut av stivheten.

Jeg har egentlig ikke ord som rommer takknemligheten jeg kjenner på, og jeg har elsket hvert øyeblikk. Det er et privilegium å ha fått være langtidsgjest i "smilets land"...

 

Foto: Synnøve Sætrum

 

Men, som sagt.

 Forelskelsen brant ut, og er blitt et godt minne.

Ei storslagen erfaring. Den har gjort meg rikere og helere som menneske.

Det kan jeg ikke få takket nok for.

Nå vil jeg bare trygt hjem, og begynne tenke nytt.

Jeg ber min høyere makt om at jeg får lov til det.

Være sammen med famile og venner som betyr så uendelig mye for meg.

Være norsk i Europa. For det er der jeg hører til. Det er Norge som har kjærligheten min.

Jeg sier ikke at utfartstrangen er død, og at jeg ikke kommer til å finne på noe nytt i årene som kommer. Misforstå meg rett. Men, før jeg dro ut på denne turen bestemte jeg meg for å kjenne ordentlig etter om hvorvidt Østen kunne bli et permanent sted for uførepensjonisten.

Svaret er utvetydig: Nei!

Det blir ingen pensjonisttilværelse i tropene for min del.

 

Chiang Mai = Rosa i nord... Foto: Synnøve Sætrum

 

 

Likevel. Jeg er blitt gitt opplevelser og dager i dette landet langt utenfor det jeg hadde fantasi til.

Tusen takk!

Kat pun kaa!!!

 

Synnøve Sætrum



Smog eller gråvær? Mat eller ernæringspulver?

 

Fjellet er borte. Smog? Foto: Synnøve Sætrum

 

Smog eller gråvær?

Mat eller ernæringspulver?

Siden jeg klør i øynene og sitter her med snytepapiret går jeg for smog.

Man brenner marker som fast prosedyre i Nord-Thailand deler av året.

I dag våknet jeg "uten fjell" og kløen slo til per promte da jeg stakk nesa utenfor.

Har dratt den inn igjen, og satt på luftrensingen og venter på at tåka skal lette. Var oppe fem over sju denne morgenen. Kunne for første gang si "God morgen" på norsk, i frokostsalen. To danske gjester ankommet hotellet. De skal være her i sytten dager. Det var utrolig befriende. Ikke at det er noe galt med "Sawasdee Kaa" eller "Good morning", men det er nå ikke mine språk. Vi fikk selvsagt utvekslet noen erfaringer i rasende fart, og jeg ble minnet om hvor iskaldt det er hjemme nå. Helt teoretisk blir det når jeg har vært i tropene i nesten tre måneder. For det er to verdener. To totalt ulike om enn på den samme jorda. Menneskene er like i noen hensende, men jeg erfarer også at vi er veldig ulike.
Jeg har for eksempel lært at det i språket her ikke finnes noen ord som beskriver å gå for fornøyelsens skyld. En thai gjør ikke det. Ikke aktuell problemstilling. Man blir svett, for det første, og for det andre bruker man unødvendig energi. Likevel er det sjelden jeg ser en overvektig thai. Så det må være noe med kostholdet her som egner seg til å holde fedme på armlengdes avstand. Jeg har sett at ikke alle musespiser heller. Sjøl har jeg gått ned noen kilo i løpet av turen. For meg handler det om endringen. Mange av mine frokoster består av 2-3 spiseskjeer ris med litt grønnsaker og kylling på. Et glass jucie og kaffe. Innimellom har jeg sikringsfrokost med egg, bacon og annet.

Men, det går sikkert to uker mellom hver gang.

 

Tilbake på rommet mitt drikker jeg ei soda eller to, samt to tre krus kaffe. Veskebalansen holder jeg.Når jeg analyserer finner jeg ut hva jeg ikke gjør her, som er vanen (eller for meg uvanen hjemme). Jeg spiser for eksempel nesten aldri brød, og da mener jeg nesten aldri brød.Hjemme er brødvanene så inngrodde at det er vanskelig å komme utenom. Så jeg sitter og tenker strategier på hvordan la det være når jeg kommer tilbake. Har så lite lyst å ødelegge dette jeg har begynt på igjen. Jeg hater å være overvektig rundt magen. Først og fremst på grunn av diabetesen, men også på grunn av forfengelighet og identitet. Min identitet er tynn, ikke det der jeg er blitt til. Jeg lurer på om noen av medisinene som skal hjelpe for diabetes, eller høyt blodtrykk gjør det motsatte, nemlig fremmer fedme rundt livet? Noen som vet noe om det, så tar jeg gjerne i mot kunnskap og tips...

 Jeg spiser nesten aldri smør eller margarin.Hvilket jeg forøvrig ikke gjør i Norge heller.

 Det jeg spiser av poteter er så lite at det også kommer under kategorien nesten aldri.

Mest ris, men likevel ikke store mengder hver gang. Pasta og nuddler, men ingen mengder av det heller. Her er bare grønnsaker, litt kylling og sjømat. Jeg har spist rødt kjøtt en eneste gang, men det spiser jeg jo ikke hjemme heller. Så det gjelds ikke.

Når jeg kommer hjem skal jeg til en ernæringsfysiolog og få hjelp til maten, som faktisk er er blitt et problem for meg.Enda en gang i livet, og jeg tilstår for åpen blogg at jeg er skikkelig sliten av det.Lei meg, nesten resignert. Det blir for mye dårlig samvittighet, for mye fokus på vekt og i det hele tatt.

En blir jo nesten betraktet som taper dersom en ikke er 49 kilo på strømpelesten. Det var jeg en gang, og hadde fått barn året før. Folk spurte om jeg hadde vært hos legen.
Om jeg hadde tenkt på at jeg kunne ha kreft?
Jeg slanket meg ikke. Hadde aldri gjort det. Den gangen var forbrenninga på det viset.

Jeg spiste mye, og ustraffa. Siden er jeg blitt gammel og fysisk syk, og da blir matverdenen en annen.

Spiseforstyrrelser er så mangt. At jeg nå, som enogfemtiåring har en er det ingen tvil om for meg.
Jeg har dårlig samvittighet når jeg spiser. Enten det er lite eller mye. Siden jeg har de sykdommene jeg har er det alltid der.Tanken på at føden antakelig ikke gjør meg godt. Energien kretser rundt mat, i stedet for at jeg kunne brukt den på noe nyttig for meg selv. En "svinger pisken" over seg selv, og mange ganger ønsker jeg jeg bare kunne leve uten mat og så var problemet løst. Akkurat det nytter jo ikke. Eller er ernæringspulver tingen?

Ta inn akkurat det man trenger, men ellers ingen glede?

 

Ja, dette var et lite morrasukk...

Himmelen er fortsatt blygrå.

Det er nok smog.

Jeg ordner mitt andre krus med kaffe.

Soda nummer to står ved siden av på bordet.

Godt med noe jeg ikke har dårlig samvittighet på grunn av.

 

Uansett. Straks skal jeg ut og gå. Det er nest siste dagen i Chiang Mai.

Turer på apostlenes hester gjør godt, og bare godt for samvittighet og selvbilde.

 

Ha en god dag.

 

Synnøve Sætrum

FORTSATT I THAILAND...

 

Ja, jeg sitter i det gamle kongedømmet Lanna. Under luftkjølingsanleggget i senga på hotellet. Det er fredag tidlig kveld, og jeg har akkurat vært nede i restauranten og spist kylling med nøtter og grønnsaker. Liten porsjon med kokt ris. Det smakte vidunderlig, om enn jeg ikke klarte spise opp. Jeg så nemlig to kakerlakker på golvet. Ikke så store og feite, men de var der. Det fikk meg til å tenke på omfattende gassing av koffert og klær, for ikke å få ubudne gjester med heim. Nytte gjør de sikket i sitt rette miljø, men jeg liker dem ikke. Ikke under noen omstendighet ønsker jeg meg dem som samboere. Har nemlig prøvd, noe så til de grader mot min vilje, og det var pent sagt ei mare!

Unner ingen det der.

 

Denne dagen har vært så vamt at jeg ikke har satt foten utenfor døra. Værmeldingen sa det var trettiseks i skyggen. Jeg tror det har vært enda varmere. Får samme reaksjonen som i sør i fjor. Opp i sekstida, og så gå litt ute til rundt ett. Etter det er det kul kramp! Thaiene forteller meg at det er alt for tidlig i år. Denne heten skulle kommet uti midten av neste måend. Så de klager de også. Det må være utrolig hardt å arbeide når det er sånn. Uansett: Jeg har fram til nå hatt stor glede av årets reise. Jeg har kost meg på alle tenkelige vis, er fornøyd og mett. Før denne heten slo inn tenkte jeg at jeg kanskje hadde bestemt returen litt vel tidlig. Men, det tenker jeg ikke lenger. Helt perfekt at jeg skal hjem til kulde og sno om noen dager. For det er sånn, for den som er vokst opp i kjørligere strøk at komfortsonen i forhold til varme er smal. Det er værre at det er for vamt enn for kaldt. Man kan kle seg og gå ut i kulda. I brennheten er det bare å holde seg inne.

Undertegnede får dessuten magetrøbbel ganske så momentant også, og kan ikke gjøre annet enn å leve med det til det er over. Jovisst har jeg skrevet, snakket og slitt med overvekt. Men, likevel tenker jeg at  det ikke er ved hjelp av kronisk diare man skal gå ned i vekt. Ok, kanskje det var vel personlig, men sånn kan det også være på tur i tropene. Ikke det jeg slår salto av glede over nei!

Men, alstå ennå sitter jeg og tenker på landet og landsdelen jeg befinner meg i. Nord-Thailand har historie som er uavhengig av resten av Thailand. Lampun, den siste byen bussen stoppet i før jeg kom hit (eller Hairipuncai) skal ha blitt grunnlagt rundt sekshundretallet av  det som heter Lopburis Dvaranti-kongedømme. Og med det et belte av byer rundt den. Kong Mengral, høvding av Ngong Yang var dels thai og dels lawa. Han grunnla samlingen av de små fyrstedømmene som eksisterte her i nord. Erobret og bygde opp. Først grunnla han Chang Rai omkring 1297, og Chiang Mai noen år etterpå. Lanna-kongedømmet bestod i over sekshundre år før det ble annektert av Siam.

I dag er Thailand et heller unikt morarki. Det blir man minnet på alle steder i landet. Bildene av regenten og familen henger alle tenkelige og utenkelige steder. Utviklet under kong Bhumibol Aduladej som ble kronet i 1950. I teorien opptrer han under konstitusjonelle begrensninger tilsvarende England, men han har oppnådd en moralsk autoritet som kan måle seg med eneveldige forfedres. Dette på grunn av en lang rekke kongelig initierte prosjekter som sikter mot regional utvikling.Subsidier til nordlige fjellstammer med sikte på å få slutt på tradisjonell opiumsdyrking, eller bedring av vanntilførselen til de tørre områdene i nordøst. Han har opptrådt som mekler i tider med sivil uro som i 1973 under studentopprøret og oppstanden i 1992. I sistnevnte situasjon gjennomførte han en tv-opptreden som gjorde slutt på undertrykkelsen og tvang den ikke folkevalgte statsministeren general Suchinda til å gå av. Thaiene elsker kongen sin, og er det noe man ikke gjør som gjest er det å si noe kritisk om monarkiet.

 

 

 

Jo, slikt kan man fintenke på under kaldluftsmaskinen. Det er fredags kveld. Jeg har ikke noe snop.

Så det er i grunnen fint at det er så hett ute at jeg ikke orker gå ut. Tror ikke magen ville hatt godt av noe som helst. Ingen fare for dehydrering her omkring. Her finnes vann, kald grønn te, soda og sommerfuglblomstdrikk. Alt sukkerfritt og sunt.

Tenker jeg får se litt på tv, meditere over tilværelsen og sovne så tidlig jeg kan.

Våkne frisk og uthvilt til kaffekoppene i morgen tidlig.

 

Synnøve Sætrum

HAKUNA MATATA...

 

Ved kafebordet ved siden av mitt satt han. 

Dype gode kurvstoler på det stedet, og slikt liksom roper avslappet intim stemning. 

Sånn trettini på strømpelesten var han, seigt muskuløs, slank, kritthvite tenner. Fantastisk smil. Vakker, en skikkelig "sugardaddy", tenkte jeg. Umulig at en mann med sådan utside tiltaler ei dame på femti og forteller om det skjebnebestemte i at vi møtes akkurat her i Chiang Mai.

Gudegitt, og utenfor alles kontroll, et følelseskall å gripe i følge beileren. 

Så skjedde... 

"Come with me, baby.

I will make you happy, give you real love ", reklamerte han.

 Det var nesten som filmen jeg nylig så, og en lignende tildragelse jeg bevitnet et annet menneske bli utsatt for for bare noen uker siden.
Nesten for mye av samme greia. Sier seg selv at motivet ikke er "real love"...

Så jeg tok en råsjangs og så sang jeg kenyanske "Jambo".
 Satte først karen fra Kenya sånn passe ut gitt.
Han tok seg inn og sang der jeg ikke kan værsene.
Refrenget + + kan jeg som synger i BUL-koret.
Sangen har aldri vært den samme etter at jeg så filmen, og enda flere betydninger har den fått på denne reisen. Dette var andre tildragelsen den ble tatt i bruk av undertegnede.
Heldigvis tok denne mannen det hele med godt humør, og forstod at jeg ikke var ute for å finne noen for "true love" når jeg forklarte litt. Landet her er jo kjent for menn som reiser hit for å, ja kose seg, for å si det på penmåten.Hvordan det er eller ikke er akkurat her i landet når det gjelder kvinner aner jeg ikke, så tenker jeg det må være noen som benytter seg av mulighetene. Biter på, eller ønsker det, men jeg har vanskelig for å forestille meg at noen virkelig tror på sånt. Ei heller voksne kvinner.For meg blir det for søkt. Er blitt alt for erfaren til å ta denslags åte. "True love" meg en viss plass. Vel, kan jeg sikkert til tider være en smule naiv. Men, direkte kørka er jeg ikke. Jo da, oppmerksomhet får man innimellom. Det gjelder bare stå i det.Dette var for et par tre uker siden, og jeg hadde glemt det.
Hakuna Matata!

 

 

Livet gjentar seg, og så husker man.
Hakuna Matata!

I kveld satt jeg ved pizzabordet. Yndlingspizzaen var bestilt.

Den er den beste i hele Thailand, kanskje i hele verden.

Fint å sitte der ytterst mot gaten og kikke på trafikk, mennesker og handel.

Kafelivet over gata samt andre steder og i det hele tatt. Det gode ukompliserte livet.
 I disse dager er det så hett at det er deilig med noen timer ute etter solnedgang. Lengre intermessoer før retretten til hotelrommet. Bare være i velbehaget. For det er det.
Jeg anbefaler enda en gang. Chiang Mai er ei perle på jorda.

Jeg drikker soda og espresso con panna, og kjenner meg litt som verdensborger.

Ved siden av meg satt det en ung mann på sånn 39.

Han konverserte meg om pizza og kaffen og byen og varmen.

Lurte på aksenten og fant fram smigeren med å tippe jeg var fra Storbritannia.

Kompliment for mitt sunne utseende, og spørsmål om hvor lenge jeg skulle være og hadde vært.

Jeg svarte og han undret seg. Hvorfor dra til snøen? Du er jo rik nok til å være.

I Frankrike var det også snø sa han. Forferdelig.

Og, så spurte han om jeg kjente til seriøst massasjested(teste om jeg har penger).

Det gjør jeg... Den unge vakre mannen var ikke værre enn at han kom over til meg med penn og papir. Jeg tegnet kart og forklarte, spurte om hva jeg hadde betalt for sånn og slik. Vel, selvsagt kom forslaget om at jeg kanskje kunne vise ham det, og så ta kaffe på veien...
Nå skal man ikke være kyniker alltid. Men, jeg så hva hvem han var. Jeg vet hva jeg ser.
Har vært i ringen for lenge. Så jeg takket, men nei takk, og klagde på mine gamle føtter (egentlig har jeg muskler av stål i leggene) og at tuk-tuk hjem var neste for meg.
Halv ti er mer enn nok for meg, og så videre.

 Fyren så nesten litt vantro ut. Men, tok seg inn og sa : "See you later", før han forlot bordet.
Hakuna Matata, tenkte jeg.

 

 

Ja, sånn kan det også være på tur.

Det er jo hyggelig med komplimenter og oppmerksomhet.

Misforstå meg riktig.

Eventyrlysten på det viset er der bare ikke for tiden.

Jeg føler meg nesten gift med datamaskinen. Sånn er det.

Og, så er det så deilig med lange timer før sovetid.
 Fine snegletimer morgentid.

Asosialt vil vel kanskje noen kalle det.

Men, jeg er da av og til sammen med noen mennesker både på kvelds- og morgentid.

Bare hyggelig, men man skal velge sitt selskap med omhu, ha gode mennesker i tilværelsen.
Jeg er priviligert på den måten. Har noen å takke for livskvalitet.

 

 Dessuten har jeg da følelser og drømmer som andre mennesker.
Følelseslivet er ikke dødt om statusen er singel aldri så mye.
Hjertet kan fortsatt slå sammen med brusende blod. Riktig så staselig kan det være noen ganger.
Slikt kan vederfares meg uten at jeg forteller om det lell i øyeblikket.Alt til sin tid. Ikke sant?
Noen ganger er det en kjempegave i seg selv og kjenne man kan huse følelser av edleste art.

Det gjelder å holde fast i drømmene, og huske at livet nesten aldri er som det ser ut på utsida.

Livet, det elskede livet. Dyrebart og kort og langt nok, alt etter paradigmet.

Ligge i senga under lufkondisjoneringen. Kjenne den faktisk er myk.
 Glede seg til å reise hjem til Norge mitt Norge.

 

Hakuna Matata!

Natta fra Chiang Mai.

 Her er den halv tolv, og der heime begynner ettermidagen å bli sid!
Hakuna Matata!

 

Synnøve Sætrum



GODT VANT I CHIANG MAI...

Foto: Synnøve Sætrum

 

 

Jeg er blitt godt vant, må si det.

Skal jeg stille klokka på halv åtte eller åtte?

Spise ris med woka grønnsaker og kylling med litt raspa gulrot attåt til frokost?

Eller stå over og bare drikke sommerfugl drikk, soda og kaffe.

Ta morgenmåltidet litt seinere. Et sted med dyp skygge og gateliv? Nice Kitchen for eksempel.

Skal man bruke den ene eller andre såpa, den andre eller ene sjampoen?

Gidde lakkere neglene, eller gå og få det gjort?

Vokse legger og lår?

Fjerne rynker?

Smøre skulder med gode utvortes salver.

Fra elefant eller skog?

Det første liker jeg ikke, men som mi venninne sa:

Vi satser på at den var sjøldau.

Jeg satser på thaien egentlig sa at salven var så fantastisk god at den til og med virker på elefanthud...

Jeg er STERKT imot faenskapen som handler om å drepe disse fantastiske dyrene.

Ta støttennene og selge dem til rikinger. Enda en grunn til å være takknemlig over manglende grådighet på det feltet. Ja for tenk, sånn ser jeg det!

Prøv å ri på en elefant, eller klapp den, bad den, eller mat den så skal du se.

Fantastisk vesen. Og, overlevd store naturlige omveltninger har de.

Så la oss nå la dem overleve den primitive grådige blodtørstige kortsiktig tenkende såkalte moderne menneskeheten også. Oi sann, der eka jeg meg opp gitt.

 

Foto: Synnøve Sætrum

 

Foto: Synnøve Sætrum

 

 

Kakerlakksprayen er innkjøpt for å gasse koffert og annet...

Det er alvor at jeg snart skal hjem.

Varmen er blitt ganske uutholdelig midt på dagen.

Myggen står mer i kø, men brekker seg når den kommer nært nok.

Jeg er vel gjennomdynket av citronella-olje, samt b-vitaminer.

Olja har jeg smurt på dørkarmen, og hver en mygg har snudd om jeg glemmer lukke.

Også på kveldstid.

Det er tipset.

Skal ha med meg i flaske eller to hjem også.

Tror ikke myggen i nord er mer forhippen på den drikken heller.

Dessuten har jeg en følelse av at det skal kunne komme til å bli en tur til Egeerhavet...

Lesvos, Rhodos, Symi, Telendos og Athen har jeg tenkt et par tanker rundt i det siste.

På Kreta har jeg ikke vært. Ennå!

Jeg har ikke vært i Italia heller, eller Ungarn eller på Sicilia.

Jo, det er så mangt og meget man kan fintenke på mens man er godt vant med varmen.

 

Jeg koser meg her i Chiang Mai akkurat nå, og ville ikke byttet.

Igjen:

ANBEFALER JEG PÅ DET STERKESTE!

 

Synnøve Sætrum

 





Kjærlighet

 

Foto: Synnøve Sætrum



 

Første del:

 

Uvesentligheter og trivialiteter distraherer.

Utseende.

Usikkerhet.

Fremtidsfrykt.

Vi er unge og ærlige.

Ønsker oss utdanning, ektefell og barn.

Et vanlig hjem. Ha det godt. Trygt og godt.

Dele hverdagen med noen.

Elske noen og få kjærlighet tilbake.

Ingen tvil om at en ikke vil blr veid og funnet for tung eller lett.

Og, vi har tida foran oss alle sammen.

Frydefulle studiedager.
Kjærlighet.

Partner.

Favntak og gå aldri i fra meg!

Barn, et fiks ferdig menneske ut av kroppen.

Livets genuine før og etter.

Kanskje ikke det huset en ønsket seg, men tiden ligger der ennå og en tenker:

Det ordner seg.

På toppen av forelskelsen sitter fryktløheten.

 

Andre del:

 

Som dine dager blir skal din styrke følge etter.

Tida går, og det ordner seg ikke helt som en tenkte.

Jo da, man bor. Men, ikke i hus.

Jo da, man er. Men, singel.

Lesesalenes fantastiske opplevelser og innsikter fikset ikke kjærligheten.

Så står man der, og roper til hverandre.

Tinningene sprenges nesten.

Gråter jeg nå så mister jeg kontrollen, tenker du.

Et ulykkelig samlivsbrudd krever kontroll.

Trodde vi.

 

Tredje del:

 

Kloke ord.

Vi har lært tror vi.

Kjenner den gode viljen til å lykkes andre gang.

Mer erfaring i blodet, inderlighet i favntaket.

En sjangse til.

Vi elsker, og dagene er gode.

Samhold .

Samliv.

Svik.

Slutt.
På bunnen av forelskelsen rer frykten leiet...

 

Fjerde del:

 

Kom bitterhet og treng deg på,

her skal du grobunn finne.

Elsken på defensiven.

Kjærligheten lagt på is.

Erotikkens blomstrer like så.

Vil noen ha oss?

Rulle i gresset?

Være mer enn fgf?

 

Femte del:

 

Kom frustrasjon og treng deg på,

her skal du husrom finne.

Så kommer livets store og siste kjærlighet.

Den som rommer en større virkelighet.

Sanseligheten våkner.

Perspektivene får farger.

Det er lett å være god klokka seks om morgenen.

 

Sjette del:

 

Alle kvinner over femti vil ha sex.

Alle menn også.

Vi sier det ikke,

men vet den stille avskjeden med livet er der.

Aldringen er der.

Det værste er unnagjort.

Et sinn har mange lag.

Virkeligheten synes større.

Kjærligheten ekspansiv.

 

Sjuende del:

 

Med våre ord førsøker vi nå hverandre.

Den siste store kjærlighetens ...

Uten eller med ord strever vi med  kjærlighetsgavene.

Gjør store forsøk.

Det siste forsøk.

 

Kanskje vi ikke møtes.

Men vi er sanne mot oss selv.

Tar vare på øyeblikkene.

Kikker samme veien.

Mitt søte kjøtt, min elskede..

 

 

 

Synnøve Sætrum