17 oktober 2013

VALGFRIHET


HER ER DET GODT Å VÆRE GJEST !

Foto: Synnøve Sætrum

 
 
«Vi lever i en verden av illusjon
og tingenes fremtredelse.
Det finnes en virkelighet,
og vi er denne virkeligheten.
Når du blir klar over dette,
blir du ingenting.
Og når du blir ingenting,
blir du alt.
Og det var alt.»

Kalu Rimpoche
 
 
De siste dagene har jeg gjort meg tanker om dette med illusjoner og virkelighet.
Min opplevelse av virkeligheten er nå en gang min. For meg selv er jeg et subjekt med mitt paradigme. Opplagt nok. Det betyr ikke at jeg ikke forsøker se saker og ting fra andre synsvinkler og ståsteder enn mitt eget. Eller forsøke vurdere en sak objektivt. Nå kan man selvsagt ha en lang filosofisk og teoretisk debatt omkring hvorvidt noe som helst kan være objektivt. Finnes objektiviteten i et subjekt? Osv.
Men, det er ikke det jeg vil diskutere her og nå.
 
Jeg kan uttrykke den muntlig eller skriftlig, med kroppsspråk eller en sang. Rope eller hviske, alt etter som. Være rolig eller oppglødd, engasjert eller likegyldig. Mulighetene er mange. Er ansvarlig for det jeg sier, men jeg kan ikke styre hvordan andre oppfatter det som blir sagt eller skrevet. Jeg innser at det som for meg ikke er virkelighet er det for en annen. Stortingsvalget 2013 viser det helt opplagt. Noen i Norge mener blå politikk er det beste for Norge, mens jeg og mage med meg, mener den røde politikken må til for et godt og trygt samfunn for alle. Jeg hadde ønsket meg noe helt annet enn det som skjer i det politiske livet i disse dager. Likevel har vi noe til felles enten vi er røde eller blå i landet vårt. Vi er demokrater, og valgresultatet ga borgerlig flertall. Sånn er samfunnssystemet i Norge, og det respekterer jeg. Selv om regjeringen blå-blå er  i mindretall. Jeg hørte ikke talene selv, men har fått referert ordene Stoltenberg og Solberg sa da de byttet nøkkel. Mennesker jeg respekterer og stoler på, og som også har stemt på den røde sida, sier at det var verdig og bra og at den nye statsministeren virker rolig og klok. Det er et godt tegn. På den andre siden er det fortsatt slik at FRP er med i den regjeringen, og da er skepsisen min enorm likevel. Politisk sett er partiet på alle punkter kvantesprang unna det jeg tror på og står for. Så jeg sa:" Vi får vente og se"... Jeg er fortsatt rimelig sikker på at FRP går for å rasere arbeidsmiljøloven, og å kutte i støtten folk som av ulike helsemessige grunner ikke kan arbeide, ever... Pluss alt dette med innvandring og bistand jeg ikke har noen sans for.Det er ikke å løfte, som Siv Jensen kaller det.
 
Det tenker jeg på her jeg sitter og kikker utover Hua Hin og Thailandbukta.
Det er lettskyet og sånn omtrent tjuefem i skyggen. Jeg skal ha en heller kort seanse her på balkongen. Tenker det blir frokost borti vegen om ikke så lenge og så er det til Ao Takiap og stranda i dag. Litteraturen ligger allerede pakket sammen med sarong og badetøy. Jeg gleder meg til å kjenne den myke sanda under tærne og å bade litt. Værmeldingen sier det er førti prosent sjanse for regn. Jeg tenker jeg tar det helt som det kommer. Nydelig er det likevel her og nå, og jeg har både paraply og regnfrakk. Luftfuktigheten har jeg ennå ikke vennet meg helt til. Men, etter ei uker er døgnet sånn noenlunde snudd, og jeg tror hodet er i ferd med landing.
Jeg opplever å slå meg til ro i "smilets land" enda en gang. Her er det godt å være gjest!
 
Synnøve Sætrum