15 mars 2012

'Asylbarn' er medmennesker...


'Asylbarn' er jeg ikke...
Jeg er norsk og dermed fra 'verdens beste land'.
I dette landet 'über alles' kan man ytre seg slik man vil, i alle fall om man har den etniske tilknytningen i orden. Lese hva jeg vil kan jeg også. Gråt meg gjennom  'Saras nøkkel' (Tatiana De Rosnay) for et lite stykke tid tilbake. Den hjerteskjærende historien fra Paris hvor ei tiårig jente låser broren sin inn i et skap slik at han skulle være trygg når det franske politiet gjennomførte massive arrestasjoner (Vichy-aksjonen) av jøder 16.juli 1942. Han døde der, alle de andre i nazistenes gasskamre. Bare tiåringen 'gikk fri'...

Hvor mange ulykkelige flyktende barn som fortsatt finnes på jorda har man ikke noen eksakte tall på, men mange er det. Siden det er så mye uro og krig og sult og naturkatastrofer og annen elendighet kan det ikke være annerledes. Jorda er ei blå vakker kule svevende i det uendelige rom. Det er en mer en unik tilfeldighet å få oppleve sitt korte øyeblikk her. Skjønt hadde det også vært om alle unger kun kunne konsentrere seg om 'en himmel full av stjerner' sammen med 'blått hav så langt du ser'...
Siden jeg har hatt arbeid som norsklærer i vg. skole glemmer jeg aldri stilene skrevet av barn fra Rwanda, eller tårene fra øynene til den foreldreløse guttungen fra Palestina. Store små foreldreløse medmennesker med en erfaringstyngde de bare mått bære.
Man kan spørre seg om vitsen med krig, terror, folkedrap etc etc...?¨
Hvorfor gjør menneskene dette? Hvorfor godtar menneskene systemet?

Jeg ville forøvrig aldri finne på å kalle noen 'asylbarn'.
De var små mennesker da de så sine elskede bli slaktet ned eller bare forsvinne.
Siden var de medmennesker. I mitt klasserom sammen med alle de andre i sien liv.
Sameksistens. Vennskap. Tilknytning til medmennesker og landet Norge.
Kjempeflott. Menneskelige ressureser i massevis.
Vi har så vanvittig mye å lære av vår medmennesker.

Traumer blir ikke borte, av traumer blir man traumatisert. Punktum!
Hva slags livssmerte disse må gjennomleve kan man forestille seg til en viss grad, men jeg har aldri hatt slike sko på. Som sagt så er jeg født i Norge, i 1962. Hele mitt liv har det vært fred i landet, og jeg har som andre bevitnet nasjonen bli en av verdens mest velstående.
Jo, vi blir tatt vare på fra vugge til grav vi etnisk norske.
La oss nå endelig fortsette ha det slik.
Stoppe de kreftene som vil rive velferd, økonomisk sikkerhetsnett ved sykdom og grunnleggende menneskerettigheter ned, og kun gi de rike større pengebinger til sine bad.

Her jeg sitter leser jeg om 'asylbarn'.
Hva er et slikt et?
Er barn som pr. definisjon faller inn under den avtalen Norge har om retur av mennesker til Etiopia, eller ikke har papirene i orden? Eller? Eller? Eller?
Til og med som eneste landet i Europa så norske som vi er.
Quislingen kommer som kjent ut av norsk historie.
De ledende politikere skulle vokte seg vel for at ordet norsk til slutt ender opp som synonymt med brudd på menneskerettighetene.

Om jeg trekker det for langt nå?
Nei jeg synes slett ikke det.
Heller noe for kort!
Fristen for det man kaller 'frivillig retur' går ut i dag.
Det åpner så vidt jeg kan lese meg til at den som ikke vil, den skal.
Barn eller ikke barn. Spiller ingen rolle.
Det er makta som rår, og den vi snakker om her er ikke av det menneskelige slaget.

Hva skjer i Norge nå?
 Eller snarere sagt:
Hva er det for en regjering vi har i Norge?
Hva slags menneskesyn representerer den, med justisminister Grete Faremo i spissen?
(Og, våg IKKE ta dette til inntekt for at jeg ønsker FRP til makta!)
Når man har lest en liten smule(les: studert) historie gjenkjenner man visse mekanismer.
Kategoriseringer og tallfesting er en kjent metode for å kunne utføre jobben uten protester.
Den som skal tvangssendes tilbake er ikke lenge et mendmenneske, men for eksempel 'asylbarn nr 32'.Om den er aldri så urimelig eller bestialsk så er det sånn de gjør det.
De velvillige... går alltid maktens ærend når medmennesker er blitt til "450 asylbarn", en slags abstaksjon. Ulovlige sådan, sier de som styrer.
Det er ikke et eneste menneske som er ulovlig.
 Et menneske er et menneske er et menneske.
Hvordan kan myndighetene i 'verdens beste land' hoppe bukk over at det handler om menneskeverd og menneskerettigheter?
Håndhevningen av denne asylpolitikken får en til å grøsse i all sin umenneskelighet.
 At den også er i konflikt med FN's anbefalinger later ikke til å hjelpe.
Damene og herrene på taburettene planter ræva god nedpå og tviholder på sitt.
Synes jeg hører suset fra de gamle reglene om svarte, gule, grønne, blå, jøder, sigøynere, homofile, lesbiske arbeiduføre, funksjonshemmede, anderledes tenkende... etc etc etc...

Synnøve Sætrum