24 november 2011

Jommen må her en liten lystig ekstrasnutt til... Phuket by fortsatt!

Foto:Synnøve Sætrum

Plus Mansion viser seg å være et hotell som hovedsakelig brukes av forretningsreisende, som høyst sannsynlig har tenkt å sove om natta. Her er gode senger og minimalt med støy. Hadde vi havnet midt inni byklynga kunne det antakelig blitt så som så med nattesøvna. Pukkverket er jo dessuten lukket lenge før mørkets frembrudd. Heldige meg som fikk rom på andre siden da jeg klaget litt..
Skulle ikke mere til.
Her er til og med en fem seks engelsktalende filmkanaler å velge mellom blant de åtti som hører med skjermen på dette rommet. Benke meg med puter, lettsalta gresskarkjerner, eller ubleka Pistasje som Grete nettopp leverte på døra.. :-)  
Deilig glassflaskevann har jeg også. 
Rene skjære festen.
Det er over en måned siden jeg så en elendig film. 
Jeg gleder meg til denne natta.
Senga har en fantastisk madrass, rene laken gode puter,
og rommet er så stort og så fullt av luft at søvnen kommer til å bli god.
Jeg slipper susende vifter og luftkondisjoneringsmotorer som så sine beste dager for en fem seks år siden. Alltid finnes det som er sammenlignbart uti den reisendes tilværelse. Pent sagt.
Når alt kommer til alt så er jeg pr. nå fornøyd med hotellvalget... :-)
Ting kan snu som kjent. Flotte greier akkurat det! 
Ny provins, nye muligheter.

Det handler om perspektivet, det handler alltid om å ha perspektivet riktig justert.
Tom mage og skitten svett kropp er gass for den litt negative tenkningen.
Etter å ha vandra en fire-femhundre meter's vei kom vi dit hvor lokalbefolkningen spiser middag.
Stedet var fullt, og de hadde kun en eneste engelsk meny.
Det er alltid et godt tegn.
Det ble et nydelig måltid.
Jeg glemte at red carry betyr very very hot,
men etter en 'nær døden'-opplevelse på første to tre bit før jeg fikk veiva til meg ris å spe med fikk jeg ned en del biter uten nevneverdige problemer.
Kjøttet var utmerket når jeg bare brukte litt tid på å skrape vekk de sterke frøene.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Jeg er sikker på at forkjølelsen ble svetta ut der og da.
 Dessuten fikk vi utmerkede miksede grønnsaker og stemningen var ubetalelig der vi satt midt med alle familiene fra heromkring. Plutselig var stemningen Thailand. Alle generasjoner rundt matbordene.
 Som om ikke det var nok fant vi en hyggelig butikk hvor vi fikk litt iskaffe og drikkeyoghurt til nesten thai-pris. . . den åpne hånda og det gode smilet fra damen bak disken.
Det der som en bare vet når en har opplevd det.
Noe med bølgelengder på tvers av språk og kulturer.
Utenom allfarvei finner man de ekte stedene og menneskene og jeg må si jeg liker det

Synnøve Sætrum

JOMMEN SA JEG PHUKET BY.....

Jeg er landet i ei gedigen seng på Plus Mansion Hotel. Dødssliten etter reisen hit. Man kan bli så satt ut av å ferdes til merkelige steder på jorda.
For jammen har man havnet på nok et som gjør seg fortjent til betegnelsen.
 Fasilitetene ligger utenfor Phuket by. Noe så til de grader utenfor også. Fasiliteter og fasiliteter.
Her finnes ingen restaurant eller lignende.
En kioskaktig affære i vestibylen tilbyr nuddelsøl man blander med oppvarmet vann,
 og jeg som trodde jeg var ferdig med studietidens Tung-i-Ramen...

Fra siesta-tid til oppsummeringen og ettertankens tid.
Agoda.com kan være en fin søkemotor når man leter etter hoteller, men kartene er for dårlige og glansbildene for glanset. Fra det ene til det andre.
Plus Mansion Hotel, Phuket by het det som adresse og beliggenhet.
 Begynte ane uråd da taxi-sjåføren sa han aldri hadde hørt om det og hadde jobbet i ti år.
Tenkte nå har jeg gjort det igjen, rota meg ut i noe uventet. Jammen tenkte jeg smør...
 Nu mer fra brytende dønninger og fred til et hotell midt uti ingen steder...
En livsfarlig tungt traffikert veg på den ene sida, og for sikker hets skyld et pukkverk eller noe lignende på den andre sida. Nå skulle jeg jo egentlig ikke mukke siden jeg er oppvokst midt mellom E6, Nordlandsbanen og Nes Trelastbruk (het det den gangen).
Kloakkrenseanlegget var etter hvert nærmeste nabo,
så vakkert var det ikke om man kikket på de nære detaljer.
Hadde det ikke vært for fjorden og Øyfjellet så...

Men, nå er jeg altså på tur i de fjerne strøk, og jeg må bare innrømme uten røme at jeg ikke under noen omstendighet har tenkt å bli her lenger enn høyst nødvendig.
På den andre siden lærer jeg ettertrykkelig at også min fantasi har sterke begrensninger.
 Eller det sunne bondevettet.
 Vet ikke riktig hvor skorten er jeg. 'Reis og utdann deg selv'..jau...jau...jau...
 Hadde vel tenkt meg det hele litt mer akademisk. For det er jo det jeg er.

Jeg vurderer villigheten til å gå med tap for å komme meg herfra.
 MEN. Ikke en tuk-tuk å se, og fyren som solgte mat fra ei bu rett over her antydet at det kostet prisen rommet koster for natta å komme seg til mer urbane strøk.
Strøk jeg selvsagt ikke har noe som helst oversikt over.
Ennå i alle fall.
Har fått med et kart,
 og så er det bare å sette seg til med reiseguiden og andre guider som er til å stole på.
Hotell-pusher-søkemotoren er nok ikke det beste utganspunktet. 
Selv om rommet i seg selv er helt utmerket. Av de absolutt bedre på hele turen.
Det er skinnende rent alle steder. Man kan speile seg i golvflisene. Her er god temperatur, og luftkondisjoneringen funker stille og fredelig. Stedet er forståelig nok ikke nedslitt og utslitt.

 Det kan jeg like, så man kan jo bruke dagene til å skrive og lese eller rett og slett bare hvile...
Vel, jeg får sove ettermiddagslur på første trekk.
Senga er mer stødig enn båten vi kom hit med, og vi ligger langt unna mulighetene for tsunamier.
So ro... osv...
Phuket på ordentlig neste!

Synnøve Sætrum