Fredelig nyttår og takk for det gamle.
Sånn sier man det jo som vanlig dødelig.
Jeg er så glad for at jeg bor i et land hvor jeg på fredelig vis kan si og mene akkurat hva jeg vil uten å risikere bli kastet i fengsel for det. Ta kurven fra munnen og blogge i veg. Teksten blir til mens jeg skriver. Jeg trenger ikke sensurere meg. Jeg lever i et demokrati.
Det er ingen selvfølge her på kloden, så det vil være litt dumt å ikke benytte seg av mulighetene.
Er man konge eller statsminister er det noe helt annet. Man har makt og posisjon til å snakke uavbrutt til den store hopen, men ikke om hva som helst. Kongen snakker ikke politikk, selv om han er statsoverhode.
Det er det statsministeren som utøver, han er jo som kjent leder for regjeringen og den utøvende makt...
Er man konge taler man det gamle året ut , og har det store overblikket.
Snakker om verdier og mennesker.Samler folk under en slags felles moralsk paraply.
En med god plass under. For alle.
Gårdagens tale fra Harald hørte jeg faktisk litt etter på.
Og, konstaterte med undring og litt forskrekkelse at jeg,
anti-monarkisten, fant det han sa veldig sympatisk og raust og mere til.
Jammen sa han noe nesten sosialistisk også, i alle fall lød det sånn i mine ører det der med at når man setter prislapper på mennesker står man i fare for å gjøre dem mindre enn de er.
Det var ikke det at han ikke sa det er ubegripelig man snakker om økonomi i et samfunn, men han poengterte da vitterlig at ikke bare økonomisk målestokk alene var nok.
Vel så viktig mente han det var hva vi går glipp av med nettopp å bare bruke denne merkelappen som heter økonomi. Faktisk så sa han mye annet klokt også. Jeg har ingen problemer med de kloke ordene om å stå støtt i seg selv, og finne sitt eget feste uavhengig av ståsted. Jeg tror også at forskjeller er en berikelse, og at meningsbryting og offentlig debatt er en forutsetning for et sunt demokrati.
Ekstremistene har ytringsfrihet de også, om jeg liker det eller ei. Ingen må skremmes til taushet.
Det som ikke tåler dagens lys har jo som kjent en tendens til å vokse i mørket.
Det var faktisk så jeg nesten trodde at han er kongen for alle enten hattemakeren eller Salomo er tittelen. Han snakket med hjertespråket, noe som er lett å fatte.
Er det jeg som har forandret meg?
Eller er det kongen?
Eller begge?
Er man statsminister taler man det nye året inn.
I det ligger det jo umåtelig mange muligheter. Og, særlig nå når det igjen kryr mot stemmeseddelbruk og sånn. En gylden mulighet til å trekke opp de store linjene. Løfte fram vyer, og i det hele tatt framstå som en samlende kraft. Tenk å ha all den tiden til fri disposisjon som politiker. Sitte på den øverste taburetten med makt som kan utrette noe, og få folk med på det.
Da jeg stemte på Stoltenberg og co. ved siste stortingsvalg var det fordi jeg var redd for Siv og hennes like skulle komme til makten. Det de taler om i den leiren har bare gjort meg kaldere og kaldere etter som årene har gått. Er det noe jeg er redd for så er det det samfunnet den gjengen ønsker skape. Mine ører hører dem snakke om et vinn eller forvinn-samfunn.
"Den sterkestes rett" og "markedets usynlige hånd", og annet en kan miste nattesøvnen av å tenke på.
Et samfunn som jeg er redd ikke vil innholde noen av de godene vi har i dag. Godene som den norske arbeiderbevegelsen med sine støttespillere har sloss fram gjennom årtier. Ingenting av det er en selvfølge, det vokste ut fra felles enighet om å gjøre Norge til et trygt land for alle borgere. Noe som vokste ut av blant annet felles motstand under andre verdenskrig. Mange bestemmelser ble gjort før oljen dukket opp.
Det heter å bry seg. Det heter solidaritet. Bare sånn at det er nevnt.
Medmenneskelighet og nestekjærlighet er ikke oljeavhengig.
"Frihet, likhet og brorskap" kom ikke opp av oljebrønnene på Ekkofisk.
Jeg sier ikke at oljen er ubetydelig, kun at den ikke er den eneste forutsetningen for å fatte politiske beslutninger til beste for fellesskapet. Eller folk flest.
(Jeg tilhører ellers ikke den typen "folk flest" som Fremskrittspartiet snakker om. Jeg synes faktisk det er ting som er viktigere enn motorveier, spritpriser,tobakkspriser, ekstrem skattelette, eller den påståtte islamiseringen av Norge (akkurat det faller jo på sin egen urimelihet), eller at statskassa tømmes av innvandrere.Nevner det bare sånn i en parantes om noen skulle være i tvil.......)
Folk flest som jeg tilhører vi som fortsatt ønsker at alle, uavhengig av lommeboka skal ha rett til sykehus, skolegang på hvilket nivå som helst, trygg alderdom, trygg barndom, trygghet om man blir syk og ute av stand til å arbeide og så videre. Ingen skal settes ut i skogen for å dø om de ikke er en økonomisk overskuddsbedrift. Et sånt menneskesyn er for meg totalt uakseptabelt.
Hvorfor bygge ned det som fungerer her da? Det vi kan være stolte av som nasjon.
Hvorfor gå veien som handler om å ta fra de fattige og gi til de rike? Bakover mot fattiglandet for 100 år siden.Som jeg ser det er det alltid den veien høyrekreftene har villet. Det er ikke forandret siste tiåret. Tilstandene ute i verden blir bare værre og værre for massene. Se bare på EU og finanskrisen. Europa koker, sammen med det økonomiske systemet de har holdt på med der... og de holder fortsatt på.
Høyrekreftene står for heter egoisme og grådighet. Særlig det siste.
Ok, der kom den digresjonen. Jeg forsøker egentlig bare si noe om at det er mot det bakteppet vi har en statsminister fra Arbeiderpartiet. En som fikk mandat sist det var valg for å demme opp mot høyrekrefter. Fortsette å løfte en samfunnsmodell som fungerer bedre enn noe alternativ i verden for dem som ikke har det så bra her heller. Vi ser tiggere fra andre land i hopetall her.
Bare det må jo si noe om hvordan vi blir sett utenfra. Vi har skjønt det, og vi har plenty.
Statsministeren tegnet bildet av at de som er 100 år i Norge i dag ble født inn i fattigdom og har vært med Norge hele veien til det moderne samfunnet vi er i dag. Det er litt av ei reise. Men, han sa altså ingenting om hvordan vi er kommet dit vi er i dag. Derimot snakket han om det nye pensjonssystemet på en måte som mange fortsatt ikke skjønner et kvidder av. Twin-tower, den ekstreme fattigdommen, HIV-epidemiens tilbakegang og falne i Afghanistan ble da vitterlig nevnt.
Dog ingen vyer, ingen konkretiseringer.
Gå inn i det nye året i "optimismens tegn" sa han, og "Verden går framover hvis vi vil. Vi vil". Det sa han også, men hva er det vi vil?
Det ble jeg mindre klok på.
Han skuffet rett og slett. For mer framstod han mer som et viljeløst dyr. Eller var det virvelløst?
Den tafattheten er med på å bane veien for akkurat det samfunnet jeg ikke ønsker. Som den regjeringa turer fram ser det stygt ut. Faren er overhengende for at Siv og Co besitter makttaburettene neste gang. Jeg grøsser av hele greia. Det er nemlig ikke sånn at hadde alt vært værre, så hadde alt vært bra.
Er det noe som gjør meg skikkelig bekymret og engstelig så er det akkurat det.
Det er jeg ikke alene om vet jeg, vi er mange som snakker om at nå må venstresida komme seg på banen og si noe om hva vi har gjort, hva vi har tenkt å gjøre.
Det handler til syvende og sist om praktisk politikk, som må være forankret i noe som går an å begripe.
Må man mellom stastminister og tåkeprat automatisk sette likhetstegn i nyttårstaler, og talene framover?
╔═════════ ೋღ❤ღೋ ═════════╗
ೋ ❤❤❤ ~ Godt Nytt År 2011 ~ ❤❤❤ ೋ
╚═════════ ೋღ❤ღೋ ═════════╝
http://www.youtube.com/watch?v=UUNQodFrt4M&feature=related
Synnøve Sætrum
