07 desember 2012

Ikke helt i hundre...

Ao Takiap 5.des 12
 Foto: Synnøve Sætrum
 
 
Fredag og tidlig kveld...
Flere opplevelsesrike dager er over. Gårdagen tilbragte jeg i byen. Tok pause fra sola, og bare lot dagen flyte. Først til frokost. Sein en sådan. Tror klokka var nærmere tolv før jeg satte meg ned ved bordet. Hadde vært på verandaen hos venninna først, og drukket flere kopper kaffe.
Det er god temperatur utenfor her morgentid siden vi ikke får noe sol rett inn.
 
Etter frokost gikk beina nærmest av seg selv inn på et kjøpesenter. Strever med bikinien, og må begynne kikkingen etter en ny. Noe av det værste jeg vet, men må man så må man.
I dette tilfellet er det ingen debatt. Selvsagt er det ikke noe å klage over.
Ta seg kraftig sammen Synnøve! Men, jeg fant ingen i første runde. Er for stor og rund omkring brystpartiet, og i et land hvor jeg er rene kjempen sammenlignet med mesteparten av kvinnene.
Så i stedet for å ødelegge gårdagen med det jeg ikke kan gjøre noe med dro jeg rett til massasje. Innvilget meg en runde både med thai og fot. To timer nytelse og litt vondt. Ganske mye vondt når det var vondt. Er ikke myknet ennå, men det går seg nok til etter hvert.
Foto: Synnøve Sætrum
 
I går kveld var det julebord arrangert av foreningen "Nordmenn i Hua Hin"..
Vel, der var mat som minnet om det som spises hjemme i desember. Dessuten var det medbragt julemusikk og moro. Maten smakte godt. Men, jeg fant hele seansen noe fremmedartet. Akkurat på det bordet jeg satt var det fire par, i hovedsak fra østlandsområdet. Alle var nok tiåret eldre enn undertegnede. De var hyggelige, det er ikke det jeg sier. Men, fremmedfølelsen tiltok etter som praten begynte kretse rundt antallet leiligheter og blå eller gule bøker som "alle" norske i Thailand har.
Itte je... Har ikke filla peiling på hva de snakket om. 
Hvorvidt myndighetene gjorde noe om det var bevegelser på kontoer der det stod mer enn 800 000 aner jeg heller ingenting om. Hadde jeg hatt denslags summer på konto hadde jeg i alle fall flyttet til hotell med mykere seng. Men, millionær er jeg som kjent ikke.
Nei da, det var ikke noen der som var direkte utrivelige.  Igjen er det ikke det jeg sier.
Men, jeg har naturlig nok ikke noe å bidra med i den debatten. Etter to tre timer med snakk om inntekter, jobber og alderspensjoner var jeg helt utslitt og dro.
Antakelig et aldri så lite kultursjokk det der.
 
Hua Hin 6. des 12.  Foto: Synnøve Sætrum
 
 
Vel hjemme satset jeg på ei god natts søvn.
Sånn ble det ikke.
Var helt stinn og sliten.
Natta som gikk ble blytung.
Alt for høyt blodsukker og verkende bein.
Heldigvis er det sjelden slik, men når netter som den inntrer ligger jeg og bekymrer meg for komplikasjoner som kan gjøre at man dør alt for tidlig. Vet at de fleste bekymringer ikke blir noe av, men når jeg er der midt mellom søvn og våken tilstand, smerte og avspenning vrir jeg stadig på meg. Tankene om min bestemor som døde bare femtiseks år gammel, og av diabetes2 banker på. Ok, i dag er det bedre medisiner og kontroller, og man kan gjøre endel sjøl. Sånne netter blir det likevel lett til at jeg ligger og banker meg sjøl med det som ikke er viljestyrt. Jeg skjeller ut min manglende evne til ditt og datt, og til slutt er jeg ikke mye verdt. Utmattelsen tok meg et stykke utpå morgenen, men likevel våknet jeg tidlig. Potte tett, og med 10,5 som fastende blodsukker. Slett ikke noe å bli glad for.

 
 
Likevel tok jeg til Ao Takiap igjen, og forsøkte få beveget med så mye at det sank. ¨
Nok en gang gikk jeg opp på den første toppen der over den stående buddhaen av gull.
Der hvor apekattene bor, og de buddhistiske alterne står tett.
Ikke så mange praktiserende denne formiddagen. Kanskje skyldtes det varmen.
I dag viste skyggen trettito. Heldigvis litt vinn, og høyvann. Jeg fikk badet mye og faktisk avkjølt meg.
På det ene platået fant jeg oljemassasje. Vinden var luftkondisjonering, og jeg lå der og kikket på hav og palmer langt under meg. Apene satt i skyggen og lyska seg, og jeg fant nytelse i å bli tråkket litt på. Oljemassasjen har mye lengre og mykere bevegelser enn thaien. Det var en nytelse og jeg anbefaler enhver som måtte komme til stedet unne seg gleden. De hadde gode hender de damene. I tillegg hadde de gode stoler i lesekroken hvor jeg kunne nyte min te til utsikten etter behandlingen.
Jeg føler meg ennå god i kroppen.
 
Hjemover. Spiste en bitte liten rett ute, før jeg dro hit.
Så er det blitt grillspyd fra tralla på gatehjørnet utenfor.
Jeg føler meg fortsatt medtatt av forkjølelse, men satser på at denne natte blir bedre enn den forrige.
Jeg er ikke helt i hundre, men takknemlig for livet likevel.
I morgen er det en ny dag.
 
 God helg.
 
Synnøve Sætrum