22 desember 2012

JAU, JAU, JAU.....

Alt tyder på at de som har hatt hodet langt oppi... et mørkt sted, kan slappe av og nyte framtidsperspektivet. Jeg har sagt det før, men sier det bare en gang til:
Jorda består og Niburu kom ikke farende i går.
Regnbuen kommer nok opp igjen ved neste korsveg, men jeg synger ikke "Barn av regnbuen" likevel. Stemmen er for trøtt, men jeg sang den den dagen alle de andre gjorde.
 
 
Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
 
 
Sitter morgenfrisk og sprudlende opplagt på balkongen.
Siden jeg ikke har bluse eller genser på handler det heller ikke denne morgenstunda om å bare riste en ny blogg utav ermet. Litt tankevirksomhet må til, selv om den kanskje ikke alltid er på høyden med de store filosofers tankesprang og funderinger. Jeg kan for så vidt leve godt med det.
Våknet faktisk seint til meg å være. Men, jeg er. Det er det viktigste for meg akkurat her og nå.
 
Klokka var halv ti.
Så da er man ikke kommet til mer enn kaffekrus nummer to.
Jeg har lest epost fra venner, og sender en takk til dem alle.
Julehilsener er om mulig enda litt mer betydningsfulle når man er på den andre siden.
Hjemme er ikke klokka mer en 04:05 viser klokka på datamaskinen.
 
Det er mye å være takknemlig for også denne morgenen.
Min eneste utfordring de første timene er hvorvidt jeg skal gå dit eller dit til frokost. Om jeg skal bruke solfaktor førti eller femti. Hvor langt jeg skal gå i dag vet jeg ikke. Bare at det blir et stykke sånn at kondisjonen kommer seg opp til akseptabelt nivå . Det blåser såpass at jeg ikke blir liggende på noen strand denne dagen heller. Uten at det er noe som helst problematisk.
Dessuten må jeg hente mer vann og soda i hus...
Ja, det er de virkelig banale ting og saker sammenlignet med verdensbegivenhetene.
I Ukraina for eksempel, meldes det at minst 83 mennesker er døde på grunn av kuldebølge.
Hardeste frostperiode på hundre år.
Folket der er og blir stadig prøvet og prøvet og prøvet......
Da er det kaldt da, men her jeg sitter er det varmt. Så varmt at jeg drøyer tiden her i høyden og brisen. For jeg vet det nærmest koker på bakkenivå. Heldig er den som kan drøye så mye hun vil.
 
Ikke bare det, hun har fred der hun sitter også. Det er ingen selvfølge på jorda. Langt i fra.
Paven har sitt pent sagt aparte syn på saken. Hvorvidt han mangler fantasi, eller begynner bli meget tidlig gammel skal jeg ikke ha sagt noe om. I følge Benedictes såkalte fredsbudskap for året er barmhjertighetsdraå, abort og homofilt ekteskap de største truslene mot verdensfreden. 
Jau, jau, jau sier nå jeg.
Bakkekontakt har han ikke, men det er kanskje sånn for den som sitter der han sitter.
 Så fjernt fra sine medmennesker at budskapet om kjærlighet til nesten er totalt vekk.
For ordens skyld: Jeg med letthet tenke meg en åtte tolv andre mekanismer som faktisk har noe med krig og elendighet å gjøre.
 
I Egypt brukes det tåregass, igjen mot islamister og opposisjonelle i gatekamp.
Hvordan skal det gå med Egypt og demokratiet?
Bloggeren Alber Saber har sittet arrestert siden i september anklaget for å ha promotert filmen "Innocence of Muslims". Noe han selv benekter.
Tiltalen omhandlet også kritiske utsagn om islam og kristendommen.
 I følge påtalemyndighetene skal han ha drevet fjesboksider med oppfordringer til ateisme, og dermed ha fornærmet religiøse. Det er sørgelig at blasfemi er satt inn som en kriminell handling i den egyptiske grunnloven.Som jeg ser det er Saber samvittighetsfange som kun sitter i fengsel for å brukt retten til ytringsfrihet på fredelig måte. Det er makt i de bloggende hender...
Akkurat det kan jeg fortsette å grunne på over frokosten.
 
Ha nydelig lørdag!
 
Synnøve Sætrum