Lytter etter fuglesang.
Ikke et pip å høre.
Dålig hørsel, eller holder fuglene også nebb og lytter etter nytt fra den andre siden av verden?
Så famler man litt etter fjernkontrollen.
DAB-en forteller om ny brann i atomreaktor og folk som flytter på seg på grunn av vindretninger og regn.
Riktignok på den andre siden av kloden, men likevel rett inn i soverommet.
Grøsset er nok til å trekke dyna tettere rundt kroppen, og kjenne det er godt og trygt.
Varmt, tørt og rom for å strekke seg.
Ingen farer lurer utenfor.
"Den japanske befolkningen er den mest disiplinerte og forberedte i hele verden", forteller radiostemmen.
Aldri ville de plyndre noe som helst slik som andre steder lignende inntreffer.
De stiller seg tålmodig i kø for om mulig å få tak i noe av det som finnes igjen i butikkene.
Noen steder er det bare øl igjen, og hva skal man egntlig med det når alt annet mangler?
"Alltid vil japanerne forholde seg til myndighetenes beskjeder, og tenke på fellesskapet før seg selv", sier stemmen videre. "De er oppdratt til det".
Blir liggende og kjenne på det ei lita stund før man tasser på bare føtter mot kaffetrakteren.
En gang var vi også oppdratt til å tenke på fellesskapet.
Det var etter 2. verdenskrigen og noen tiår utover etter det.
Jeg fikk det inn i barneårene. Husker spesielt hvordan min bestefar smilte, gned seg i hendene og frydet seg over at tilværelsen endelig skulle bli bedre for vanlige arbeidsfolk.
Jeg fikk det inn i barneårene. Husker spesielt hvordan min bestefar smilte, gned seg i hendene og frydet seg over at tilværelsen endelig skulle bli bedre for vanlige arbeidsfolk.
Bygge for felles beste.
Samfunnet som sådan.
Infrastruktur.
Boliger til alle. Om de måtte leies eller eies. Som borettslagene en gang var organisert var det mulig også for de mindre velstående. Det der ble oppløst og sluppet løst på 80-tallet, og siden er det blitt villere og villere.
Velferdssystemer for alle, ikke bare de rike er vi visst i ferd med å bygge ned nå.
Norges utvikling til et moderne industrisamfunn var i full gang da jeg var barn. Industrien var bærebjelken i norsk økonomi. Hva er den nå? Flagget ut, eller solgt til for eksempel Kina.
Og så videre.
Det er så man ikke helt kan fatte at det meste som smaker av felles skal ofres på grådighetens alter for de få. I alle fall ikke så lenge man tilhører dem av oss som i samfunnsoppdragelsen fikk med seg begreper som solidaritet og rettferdighet. Hvor er de ordene blitt av? Satt på museum?
Det er så man ikke helt kan fatte at det meste som smaker av felles skal ofres på grådighetens alter for de få. I alle fall ikke så lenge man tilhører dem av oss som i samfunnsoppdragelsen fikk med seg begreper som solidaritet og rettferdighet. Hvor er de ordene blitt av? Satt på museum?
Det var bra ord, og det er ikke lenger siden enn at ei dame i sin beste alder kan huske fellesskapsånden.
Alle de gode tankene.
Det ga status å være SUF med rød fjellanorakk.
Den gangen gikk ikke de unge jentene med BH sånn "by the way",
men det var ikke det her skulle blogges om.
I skyggen av katastrofen fødes mange tanker.
Den påvirker om en vil eller ikke.
Den påvirker om en vil eller ikke.
Tankene om jorden som felles grunnlag for den menneskelige eksistensen våkner sterkere enn før.
Anti-atomkraft-mennesket viser seg å ikke være avgått ved døden.
Det har kun ligget i dvale mer enn ei god stund.
Sorgen er at mens noe ligger i dvale og slumrer får mindre bra saker for fellesskapet vokse fram.
Hvor mange kjernekraftverk finnes i verden?
Hva om den ultimate katastrofen vi ikke kan kalkulere oss til rammet mange flere?
"Sikringssystemene holder ikke for denslags påvirkning som tsunamien fredag påførte", sier radiostemmene. Man tenker at nei det holder ikke med noen systemer når ti meter ufattelig kraft bare skyller inn over land. Vi har jo sett det med egne øyne hvordan tsunamiene har knust alt i sin veg øyeblikkelig. Det er ingen ting tilbake etter at vannet trakk seg vekk. Egentlig gjør det et inntrykk det ennå ikke finnes helt ord for.
Hvordan finne ordene som beskriver og gjenforteller der ultimate traumet?
Hvordan finne ordene som beskriver og gjenforteller der ultimate traumet?
Her i skyggen av katastrofen funderer jeg på om man var kommet dit at man trodde alt var forutsigbart?
At man skulle kunne kalkulere seg til alt?
Og i så fall:
Hvordan er en blind tro på tall og kalkyler mulig?
Det finnes alt for mye virkelighet som kan tilbakevise sånt sludder.
I alle fall sett i skyggen av katastrofen.
Synnøve Sætrum
At man skulle kunne kalkulere seg til alt?
Og i så fall:
Hvordan er en blind tro på tall og kalkyler mulig?
Det finnes alt for mye virkelighet som kan tilbakevise sånt sludder.
I alle fall sett i skyggen av katastrofen.
Synnøve Sætrum
