Foto: Synnøve Sætrum
Sola henger på himmelen fortsatt, mens skyene gjør sitt til for å dekke over det faktum denne formiddagstimen. Spireaen blomstrer utenfor vinduet mitt og jeg synes den er god å hvile øynene på. Som så mange blomster i mai. Det er ei nydelig tid våren, og meg slår det like sterkt hvert eneste år. Dette året renner den ikke opp med vinteren som baketeppe for meg, men tvert i mot den asiatiske sommeren. Ingenlunde gjør det blomstringen mindre mektig. Snarere tvert i mot. Min viten om bitte små frø som slumrer under is og snø knekkes ikke av all verdens asiatiske somre. Norge sitter i blodet og det er her jeg hører til. Morgenstunder med rykende kaffe mot det nordiske vårlyset er en magisk opplevlse for den som er så heldig å være i den. De kommer og går med all tydelighet. Skiller seg fra den enda lysere dagen med like skarpe konturer som årstidene her på denne siden av jorda.
Man får fryde seg og nyte mens man kan.
"Han som knytter gleden til seg, vil bli ødelagt av det bevingede liv. Han som kysser gleden mens den flyr forbi, vil leve i evighetens soloppgang", skriver William Blake. Klok kar det!
Ha god mandag!
Synnøve Sætrum
