-Inflasjon, sier venninna mi.
-Inflasjon i alle disse smilemerkene i hver fordømte sms !
-Fritt fram for å komme med de vondeste meldinger og så slenge på et smil som avvæpning.
Jo, hun sier det og står på sitt.
-Les din tekst, krev din rett liksom!
Toneleiet i stemmen er en anelse høyere.Selverfart og skingrende.
Det er noe ute av proposjoner over stemmen, men hun har helt sikkert sine gode grunner.
Dessuten er jeg glad i henne.
Deler noe med henne som jeg ikke gjør med noen andre.
Hun er unik.
Relasjonen vår like så.
Det finnes nemlig ikke make venninner.
Vil aldri gjøre det. Om hun ble borte ville jeg vite at jeg hadde delt noe med henne jeg aldri skulle få igjen. Det ville være trist, men jeg skulle komme over det.
Venninner har en tendens til å bli vekk.
Grunnen er overflødig å nevne.
Den er alltid alltid alltid det samme.
Variasjoner over samme tema, i høyden det.
Noen ganger gjør det forjævlig vondt.
Mer er det ikke å si.
Inflasjon i sms. Jo jeg skjønner hva hun mener. Ser det. Jeg har kanskje noe som kunne ligne en sms-relasjon i ryggsekken jeg med. Det er ikke det det står på. Faller derimot..
Et digitalt smilefjes og andre bilder kan dra med seg mye mer enn teknologien. I rette settingen evner de skape forhåpninger selv om det ikke ligger noen verdi bak dem i det hele tatt. Annet enn ei hyggelig melding liksom. Men, det står jo ikke. Her snakker vi sms for f...
Likevel: Hjertet kan bli stort og varmt. Fyllt til randen av alskens dagdrømmer og svermerier. Særlig hvis avsender for eksempel er et menneske man gjerne skulle flørtet med, kanskje til og med elsket hiver på et sånt smileblunk. Da dukes det for misforståelser. Ja, for i virkelighetens verden. I alle fall for oss som er vokst opp sammen med dinosaurene og bare trodde Skype var noe i sience fiction litteraturen. Før mobilen, unnskyld iphonen eller androiden gjorde sitt inntog betydde faktisk et blunk i ni av ti tilfeller en tilnærming fra det annet kjønn. Så er det rart man blir forvirra?
Det er akkurat som når det generelle prisnivået går opp over tid, mens pengeverdien ikke gjør det. Alt får mindre og mindre verdi. Den digitale verden er en verden ja, men den er og blir på lissom.
Tegn og bokstaver er bærere av digital mening, men objektivt sett rommer de kun fiksjon.
Så det skal den ha som holder tunga rett i munnen, tastene på plass og bruker sms til det det er for. Korte beskjeder som ikke kan misforstås. Jeg går for det der jeg er nå.
Kun beskjeder, ikke kjærlighet eller diskusjoner. Sms-forhold er kompliserte.
Ikke et blunk fra meg mer, tenker jeg. Prøv det den som er problemorientert.
Har man det ikke vondt, kan man alltids konstruere smerte.
Misforståelsene eller mulighetene for dem står i kø, og det i en verden hvor kjærligheten og varmen (sånn ellers) har det mer enn knagert nok fra før av...
Synnøve Sætrum
